Først sa politiet at masseskytingen ikke var terror. Hvorfor det?

ÖREBRO: Kun timer etter at masseskytingen, hvor 11 mennesker døde, avkreftet politiet at det dreide seg om terror. Onsdag var de derimot tydelig på at de vil jobbe for å komme til bunns i motivet.

Skolen, en mursteinsbygning på to etasjer, ble tirsdag et åsted. Sveriges statsminister Ulf Kristersson har bekreftet at her foregikk den verste masseskytingen i svensk historie.

Hvorfor kaller man ikke skoleskytingen i Sverige for terror? Det er det mange som nå lurer på, dagen etter at en mann tok livet av minst ti mennesker i Örebro, før han ifølge politiet også tok sitt eget liv.

For at en handling skal kalles terror, må noen kriterier oppfylles:

• Det må være gjort for å oppnå et mål, enten politisk, religiøst eller ideologisk.
• Det må være gjort for å skape frykt.

Det er likevel ikke helt svart hvitt. Myndighetene vurdere i hvert enkelt aktuelle tilfelle.

Særlig er det viktig for politiet å undersøke gjerningspersonen:

Hva har han gjort før, hva har han skrevet eller sagt før, er han religiøs? Er han politisk radikal? Hadde han et mål som han kanskje har fortalt noen om?

Over 100 personer fra svensk politi jobbet direkte og indirekte med å håndtere masseskytingen i Sverige tirsdag. Foto: Kicki Nilsson / AP

Politiet: Gjerningsperson «fremsto motivert»

Politiet sa både tirsdag kveld og onsdag formiddag at de ikke anser masseskytingen som terror akkurat nå. Men de presiserte også at dette kan endre seg etter hvert som de får mer informasjon.

– Vi var veldig nøye med å informere om at dette er en situasjon som kan endre seg. Det har ikke endret seg. Det vi fortsatt tror, er at det er en handling som er gjort alene. Vi kommer tilbake til akkurat hvilke motiver det er når de foreligger, opplyste sjef for lokalpolitiet i Örebro, Roberto Eid Forest, på en presseseanse.

Samtidig opplyste politiet om at gjerningspersonen «fremsto motivert» – uten å gå i dybden på hva de mente.

Det er som hovedregel først når offisielle myndigheter slår fast at et angrep er terror – og begrunner hvorfor de mener det – at pressen kaller det terror.

Aftenposten møtte ordføreren i Örebro onsdag morgen. Da sa han dette:

– Selvfølgelig er det rasisme og fremmedfrykt i Sverige. Det er opp til politiet å svare på om dette er et fremmedfiendtlig blodbad.

Mener et samfunn ikke kan sikre seg mot slike hendelser

Dag Einar Thorsen er statsviter og forsker på ekstremisme og terror. Han begrunner terror som en form for å spre frykt og følgelig oppnå en politisk endring.

– Hvorfor tror du politiet gikk ut kun noen timer etter skytingen og avfeide at dette var terror?

– Det var nok først og fremst fordi de i de innledende fasene av etterforskningen ikke fant noe som tydet på at drapene hadde noe politisk motiv. En relevant sammenligning her kan være Breivik eller Manshaus, som etterlot seg en god del skriftlig materiale som dukket opp tidlig i etterforskningen, sier han:

– Et samfunn kan aldri helt sikre seg mot massedrap uten noe synlig politisk motiv som gårsdagens hendelse i Sverige, mener Thorsen:

– Det viktigste et samfunn kan gjøre, er å ha et best mulig helsevesen. Det gjelder også innen psykiatri, slik at potensielt farlige og voldelige individer får et godt nok tilbud før disse griper til vold mot andre. Mye voldskriminalitet kunne vært fanget opp på den måten.

Aftenposten var onsdag til stedet i nærheten av åstedet, hvor folk i nærmiljøet hadde lagt ned blomster og tent lys for å minnes de drepte i skoleskytingen. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Statsviteren forklarer at terror gjerne er siste utvei for ekstremister:

– Politisk terror er som regel ikke noe som kommer uten at det har vært forberedt over tid. Men det er svært vanskelig for sikkerhetstjenestene å holde oppsikt med alt som finnes av små grupper og «ensomme ulver» som har minimal kontakt med meningsfeller.