Berørte av kriser skal i dag få mye bedre oppfølging enn etter Kielland-ulykken. Dessverre er ikke det alltid tilfelle.

Boligplattformen «Alexander L. Kielland» kantret i mars 1980. Foto: Finn Eirik Strømberg, Aftenposten

Berørte av kriser og katastrofer skal i dag få mye bedre oppfølging enn etter Kielland-ulykken. Desserre er ikke det alltid tilfelle.

For 45 år siden omkom 123 arbeidere i Kielland-ulykken. De 89 overlevende, pårørende og andre berørte fikk lite eller ingen oppfølging i tiden etterpå.

I 2024 utga vi en undersøkelse som viste at berørte fortsatt strever med uforholdsmessig mye psykiske helseplager og redusert livskvalitet. En trøst er at vi har lært: Berørte av kriser og katastrofer skal i dag få mye bedre oppfølging enn etter Kielland-ulykken.

Dessverre er ikke det alltid tilfelle. Forfatter Kristine Meek beskriver i sin kronikk 29. januar hvordan hjelpen sviktet for mange berørte av terrorangrepet 25. juni 2022.

Manglende oversikt og dokumentasjon

En utfordring er at vi mangler systemer for å få oversikt over rammede og hjelpen de trenger. I prosjektet «Ease» samarbeider vi med 20 kommunale kriseteam om psykososial oppfølging.

Deres registrering av berørte og dokumentasjon av hjelp skjer med alt fra papirskjemaer, excel-ark, meldingssystemer og helsejournaler. Systemene er ikke egnet til å ta imot informasjon fra nødetater, koordinere helsehjelp, interkommunalt samarbeid eller oversikt over berørte av en spesifikk hendelse. Det finnes plattformer som kan brukes, som Fiks-plattformen til KS, men det trenger man ressurser til å utvikle og implementere. Dette er en forutsetning for å opprette et nasjonalt katastroferegister, som Totalberedskapskommisjonen anbefaler.

En helhetlig helseberedskap

For å sikre at psykososial oppfølging prioriteres trengs tydeligere retningslinjer enn i dag. Ikke alle kommuner gir proaktiv oppfølging over tid, slik retningslinjene anbefaler. Psykososial støtte må inkluderes i det sentrale beredskapsarbeidet. I Helseberedskapsmeldingen er helseberedskapen blitt omstrukturert, men det er uklart hvem som tar ansvar for psykososial beredskap og oppfølging. Det legges planer for og øves på håndtering av krig, pandemi, atomhendelser og legemiddelmangel, men ikke oppfølging av berørtes psykiske helse.

Norsk krisehåndtering er ikke i krise, men kan forbedres. Med nye sikkerhetsutfordringer, krig og klimaforandringer vil flere rammes av kriser og katastrofer. For å forebygge og lindre konsekvensene må vi sikre bedre hjelp til alle berørte.