«Bjørn etterlater seg et tomrom som ingen kan fylle...»

Han var inne i en god periode både helsemessig og på jobb. At han sovnet inn hjemme i sin egen seng natt til mandag, kom derfor helt uventet.

Det er vanskelig å fatte at muntrasjonsrådet som alltid hadde glimt i øyet og en lun, god kommentar på lur aldri mer skal tusle forbi med sin skvulpende kaffekopp og ta plass ved pulten innerst i hjørnet i redaksjonslokalet i Strandgaten. Savnet er allerede stort – og det vil vokse på oss i dagene, ukene og årene som kommer. Bjørn etterlater seg et tomrom som ingen kan fylle...

Fortellingen om hvordan Bjørn ble rehabilitert etter å ha levd et tøft liv som narkoman, og etter hvert ble integrert som en del av redaksjonen i herværende lokalavis, har han selv delt offentlig ved flere anledninger. Det er en beretning om at det finnes håp. Rett og slett en solskinnshistorie.

«Hei, det er Bjørn Hoel som ringer.... Ja, ikke Jørn Hoel, altså... Ikke han som synger...»

Omtrent slik var ordlyden da Bjørn tok mot til seg og ringte daværende redaktør i Farsunds Avis, Steinar Spjelkaviknes i 2002. Til tross for sterke advarsler fra redaktørkolleger, og sikkert noe skepsis internt, anså Steinar det som et samfunnsansvar å gi Bjørn en sjanse. Med hjelp fra Aetat (nå Nav) fikk han praksisplass.

Bjørn grep muligheten med begge hender. Han viste at han kunne fungere i en redaksjon. Skrive har han alltid likt. Men nå tilegnet han seg også det journalistiske håndverket. Og han begynte å ta bilder. Resultatet var så bra at han stadig fikk nye muligheter. Først som sommervikar. Deretter i avgrensede vikariater, men på full tid. Etter hvert fikk han fast jobb.

Bildeglimt fra Bjørn Hoels virke:

Noen nedturer har det vært. Men i sum har det vært en eneste stor opptur: Historien om eks-narkomanen og LAR-pasienten som fikk en uvanlig sjanse. Som grep den – og tok tak i eget liv. Og som ble en uredd, uortodoks og dyktig journalist. Høyt skattet og elsket av så vel lesere som kolleger.

Han visste også gi uttrykk for sin takknemlighet.

– Jobben har reddet meg helt, uttalte han i et intervju i forbindelse med lanseringen av sin egen bok i 2018.

Det sa han også mange ganger i hverdagen; både til sine sjefer og andre gode kolleger. Han mente det. Og vi visste alle at det var sant.

Tross at han etter hvert begynte å bli «godt voksen», var Bjørn aldri redd for å prøve noe nytt. I Lister24s store TV-satsinger for ti år siden, var han i front. Og han var et naturtalent av de sjeldne. Han høstet stor lykke både som programleder og «stuntreporter» i programpostene Supertirsdag og Førhelg. Hans opptredener som prest, gjestedirigent for sangkoret Nordvesten og vekter-vikar er uforglemmelige scener. For ikke å snakke om da han krabbet på alle fire gjennom Farsund sentrum i russedress. Eller da han skulle overnatte i telt under vindmøllene på Lista for å teste støynivået med egne ører, men hadde kjøpt et lite strandtelt...

Selv om han nærmet seg 70, boblet han fortsatt over med kreativitet og lærelyst. Helt til det siste hadde han tanker om å teste ut en helt ny plattform, nemlig podkast. Nå må andre ta opp den ballen.

Bjørns egen bakgrunn gjorde at han også hadde stort hjerte og et eget blikk for de som faller utenfor i våre lokalsamfunn og som kanskje ikke har en så sterk stemme. Hans væremåte og imøtekommenhet overfor mennesker, var unik. Det fikk både kilder og kolleger merke.

I sorgen og savnet går våre tanker spesielt til Bjørns sønn og vår gode kollega, Olav. De mange gode minnene etter en høyt skattet medarbeider, et usedvanlig medmenneske og god venn skal fortsatt få leve i mediehuset.

I takknemlighet!

Svein Morten Havaas,

ansvarlig redaktør