1 day ago
4
Stemningen er spent i Armenia før valget 7. juni.
Statsminister Nikol Pasjinjan vil vende landet mot EU og Europa – noe som fikk Vladimir Putin til å gå ut med det som ble oppfattet som en trussel.
Han minnet nemlig om hva som skjedde da Ukraina vendte seg mot EU. Det startet årevis med krig.
Armenia har tradisjonelt vært en av Russlands få allierte. Nå er forholdet altså langt kjøligere.
Det er det mellom statsministeren og kirken i landet også. Der er det en bitter strid før valget, skriver nyhetsbyrået AFP etter å ha besøkt landet.
Sterk sexanklage
Pasjinjan har nemlig drevet en kampanje mot den kirkelige lederen Garegin II Nersisian – som i årevis har vært en av statsministerens sterkeste kritikere.
AFP påpeker at det har gått hett for seg.
Blant annet har statsministeren anklaget kirkelederen for å ha fått et barn, til tross for at han har lovet å leve i sølibat (altså avstå fra sex).
Kirken har svart med å kalle det en skammelig uttalelse som truer nasjonens spirituelle samhold.
Politiet har det siste året også pågrepet en rekke prester, og anklaget kirken for å ha bånd til Putin og planlegge et kupp, noe de avviser.
Det har rystet Armenia, som er et dypt kristent land.
– Obskønt
– Myndighetene kommer med unødvendige uttalelser, blander seg og har kommet med obskøne påstander om katolikosen, sier Nara Sargsyan, en akademiker og kristen som AFP møter ved Armenias mest hellige kirke.
Katolikosen er tittelen til den øverste kirkelederen.
– Etter de siste bruduljene har katolikosens rolle blitt enda sterkere. Hans patriotisme og kjærlighet for folket er enda tydeligere, sier Sargysan.
Katolikosen ba Pasjinjan gå av etter å ha tapt krigen mot Aserbajdsjan i 2020. Samtidig ledet erkebiskop Galstanyan masseprotester i gatene.
– Kirken er det som omfavner alle i en varm klem. Målet vårt er konstruktivt: Å ikke svare på ondskapen, men heller så kjærlighet og snakke om fred, sier presten Hovhanes Avetisyan.
Pasjinjan har på sin side anklaget både kirken og opposisjonen for å stå i ledtog med Putin.
«Folkets mann» mot milliardærnevø
Han kom til makten i 2018 og har fremstilt seg selv som en mann av folket. Men populariteten hans har dalt etter de siste rundene med krig mot Aserbajdsjan.
Den siste krigen – i 2023 – avslørte også at båndene til Russland ikke er like sterke.
Da sto nemlig russiske styrker og så på at Aserbajdsjan angrep Armenia.
I valget utfordres han av nevøen til milliardæren og opposisjonslederen Samvel Karapetyan, som var en viktig økonomisk støttespiller for kirken.
Han er fengslet – og nå er det Narek Karapetyan som stiller til valg.
– Det siste året har vært forferdelig for demokratiet vårt. Vi har prester og erkebiskoper i fengsel, sier Karapetyan.
Pasjinjan har avvist at Armenia har politiske fanger. Han anklager Samvel Karapetyan for å være en utenlandsk agent.
Flere vil se til Europa
Samtidig har han altså forsøkt å få vind i valgkampen ved å fri til EU.
Det kan vise seg å være lurt. For armenerne har i økende grad et ønske om å bytte ut Russland med Europa som alliert, sier den norske professoren Kristin M. Bakke.
Hun har gjort store representative spørreundersøkelser i Armenia og sier det er en tydelig bevegelse fra 2020 til 2024.
– Ønsket om tettere bånd til EU og Vesten har økt i Armenia de siste årene. Vi ser en markant forskyvning bort fra Russland og i mer vestlig retning. Både i folks egne ønsker og hvordan de oppfatter landets kurs, sier hun.
Bakke påpeker at opinionen fortsatt er delt – og at Russland står sterkt i deler av samfunnet.
Mistet landområde
Forskeren mener både Russlands krig mot Ukraina og måten de håndterte Aserbajdsjans angrep har påvirket det.
Armenia mistet kontroll over den omstridte regionen Nagorno-Karabakh, noe som var et geopolitisk sjokk for landet, sier Bakke.
– Det bidro til at mange begynte å se mot EU og Vesten som et alternativ, eller i hvert fall som en balansering mot Russland.
Den bevegelsen har Moskva fanget opp.
På seiersdagen, da Russland markerer seieren over Nazi-Tyskland, kom Putin med sin advarsel til Armenia.
Han påpekte at armenerne måtte ta stilling til om de vil vende seg mot Europa i en folkeavstemning, og at Russland deretter ville vurdere hvordan de skal håndtere det.
Sårbare for Putin
Så minnet han om hva som skjedde med Ukraina.
Bakke understreker at Armenia er sårbare for russisk press.
– Landet er økonomisk og energimessig avhengig av Russland, og russiske styrker har fortsatt tilstedeværelse i landet. Derfor har Armenia begrenset handlingsrom, sier Bakke.
Hun påpeker imidlertid at Russland har færre virkemidler enn tidligere. Armenia bygger bånd til EU, USA og India – noe som gir flere potensielle partnere.
– Men ingen som fullt ut kan erstatte Russlands rolle på kort sikt, særlig ikke militært. EU kan bidra økonomisk og politisk, men ikke med harde sikkerhetsgarantier på samme nivå som en militærallianse, sier Bakke.
Vil ha reform
Advarselen fra Putin fikk stor oppmerksomhet i Armenia.
Der er Russland den store elefanten i rommet.
Også i den bitre striden med kirken.
Pasjinjan-støttespiller Milena Aslanyan – en lingvist på 27 år – mener kirken må gjennom en reform.
– Det er ikke så ønskelig for de såkalte opposisjonskreftene, for de er sendt fra et annet land, sier hun.
Skomakeren Norayr Saakyan (55) går også hardt ut mot kirken.
– Noen prester fremstiller seg som helgener. Det er de ikke. Nikol Pasjinjan påpeker bare det, sier han.
English (US)