Billigere å kjøpe Monster fra Nederland enn fra norsk produsent

De store dagligvarekjedene har langt bedre innkjøpsbetingelser enn små aktører som forsøker å etablere seg innen dagligvare. Med andre ord får de varene billigere enn små konkurrenter.

Høye priser hos leverandørene er én av mange hindre for Fudi, og andre aktører som forsøker å etablere seg i dagligvaremarkedet.

– Noen leverandører i Norge tar seg godt betalt, og ofte kan vi kjøpe billigere andre steder i Europa, selv om den samme varen produseres i Norge, sier daglig leder Mathias Havgar i Fudi AS.

Dagligvarekjeden Fudi selger til dels eksotiske varer fra hele verden, og har startet kampen om en liten andel av matvarekundene.

Monster-forhandlinger

Noen drikkevarer er viktigere enn andre å selge i butikken. På få år har energidrikken Monster blitt populær, særlig blant yngre.

Havgar peker på Monster som eksempel på drikke som ble for dyrt å kjøpe fra Coca-Cola i Norge, som eier energidrikken. Prisen var så høy at han ikke ville klart å konkurrere med Kiwi og Rema om kunder som vil kjøpe Monster-drikke, ifølge Havgar.

– Hvor enkelt var det å forhandle med Coca-Cola?

– Coca-Cola i Norge var vanskelig å gå i forhandlinger med. Vi klarte ikke å få til en pris vi kunne forsvare. Prisen lå på et nivå som restaurantbransjen kan leve med, men ville blitt for dyrt for oss å selge i en matbutikk, sier Havgar.

Men Fudi ønsket seg produkter fra Coca-Cola i hyllene, da butikkjeden satser på et rikt utvalg av drikkevarer. Løsningen ble å kjøpe fra andre land, og ikke fra fabrikken til Coca-Cola på Lørenskog.

– Coca-Cola-drikken kjøper vi fra Sverige. Monster henter vi fra land som Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland. Det er et paradoks at en del varer er billigere å kjøpe andre steder i Europa enn hos norske leverandører, sier Havgar.

Etableringshindringer i dagligvaremarkedet har lenge vært et tema, fordi tre store kjeder dominerer 97 prosent av dagligvarehandelen, og kontrollerer flere ledd i verdikjeden.

Konkurransetilsynet pekte nylig på hindringer som tollvern, tilgang på eiendommer og byråkrati som vesentlige hindringer. Flere regjeringer har arbeidet med å forby store forskjeller i innkjøpspris og bedre konkurransen innen dagligvare, men lite konkret har skjedd.

Vil ikke svare

NRK har spurt Coca-Cola Norge om hvor mye små aktører må betale for varene sammenlignet med de store. Men alle innkjøpsbetingelser er hemmelige.

– Dette er konkurransesensitiv informasjon som vi ikke har anledning til å dele, skriver kommunikasjonsdirektør Per Hynne i Coca-Cola Norge til NRK i en e-post.

Utover Coca-Cola og Monster produserer anlegget rett utenfor Oslo kjente merkevarer som Fanta.

Påstanden om at Fudi fant forhandlingene krevende, og at det lønner seg for dem å kjøpe varer i utlandet, vil Hynne heller ikke kommentere.

Flere hemmeligheter

De fleste dagligvarene i Norge kan kjøpes fra Asko, som er eid av Kiwi-eier Norgesgruppen. Det er tidligere påvist av Konkurransetilsynet at Norgesgruppens butikker har bedre innkjøpsbetingelser hos leverandørene enn konkurrentene. Men rapporten sjekket kun betingelser for store kjeder.

Per i dag har Asko nærmest en dominerende posisjon for levering av mange varegrupper. Også Fudi kjøper varer via Asko. Ofte er det eneste mulighet på en del produkter, da Asko har tatt over stadig mer av varedistribusjonen her til lands. Per i dag leverer Coop og Rema kun til egne butikker.

– Hvilket forhold har dere til Asko, Havgar?

– Vi har et godt forhold til Asko, og kjøper varer fra dem. Det fungerer, men vi vet ikke hva vi faktisk betaler for varen, og hva vi betaler for distribusjonen. Systemet er lukket for innsyn i detaljene, forklarer Havgar.

– Vi vet heller ikke hva Asko betaler for varene fra leverandør, fortsetter han.

Fudi sjekket også prisene hos Asko på varer fra Coca-Cola, men også der var prisene høyere enn hva det koster å importere.

Asko hevder selv at de behandler alle kunder likt.

– Asko tilbyr varer til både NorgesGruppens kjeder og til frittstående kunder utenfor konsernet på like vilkår, skriver Linda Fleischer i Asko i en e-post.

Men samtidig peker Fleischer på at volum, leveringsfrekvens og logistikkostnader påvirker prisen, og hun avslutter med:

– Alle kunder behandles likt etter rettferdige prinsipper. Forskjeller i pris skyldes forskjeller i kostnadsbildet, ikke hvem kunden er.

– Usaklige forskjeller

Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vurderte å forby usaklig store prisforskjeller, kalt prisdiskriminering i bransjen. Et forslag til forskrift var på høring.

Forslaget gikk ut på å forby leverandører og grossister med markedsmakt å kreve ulike innkjøpsbetingelser for likeverdige ytelser.

Reitan Retail som eier Rema hevder de ser frem til forskriften, da prisdiskriminering fortsatt forekommer.

– Det er fortsatt forskjeller i innkjøpsbetingelser som ikke begrunnes saklig, skriver myndighetskontakt Kårstein Eidem Løvaas i Reitan Retail i en e-post.

At en ny forskrift skal løse utfordringene har Mathias Havgar i Fudi liten tro på:.

– Så det hjelper ikke om regjeringen forbyr prisdiskriminering?

– Det er lov å håpe, men hva som er prisdiskriminering er vanskelig og komplisert å finne ut av. En ting som regjeringen enkelt kunne gjort var å gjøre import enklere og mindre byråkratisk, sier Havgar.

Noen konklusjon om ny forskrift er ennå ikke klar i Nærings- og fiskeridepartementet. Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland (Ap) skriver i en e-post:

– Forslaget om forbudet mot konkurranseskadelige forskjeller i innkjøpsbetingelser er en krevende og komplisert sak. Vi må derfor gjøre grundige vurderinger før vi konkluderer. Vi planlegger en beslutning om veien videre i saken om kort tid.