Bildet av et splittet norsk lag

Johannes Høsflot Klæbo under treningsturen i Leutasch tirsdag formiddag. Foto: Richard Sagen

KOMMENTAR: Jeg skjønner Klæbo godt. Samtidig er det som foregår i alpeparadiset et mareritt for skitoppene.

For Emil Iversen vil én OL-medalje være en stor triumf.

For de andre i den norske langrennstroppen vil ett OL-gull definere idrettskarrieren.

Men for den ene, han alle forventer at skal vinne alt han stiller opp i, vil ett gull være slikt vi trekker på skuldrene av. To også, til og med tre og fire.

Selv om fem gull i et og samme OL vil gå rett inn i historiebøkene, som en av de største prestasjonene gjennom alle tider, vil nok de aller fleste huske best det ene han ikke vant, det som kunne ha blitt hans sjette.

Han har egentlig alt å tape.

Johannes Høsflot Klæbo på treningstur i Østerrike, fem dager før første OL-øvelse. Foto: Richard Sagen

Jeg skriver ikke dette for å hausse opp forventningene til Johannes Høsflot Klæbo. Det er nemlig bare en beskrivelse av virkeligheten.

De seks gullene under VM på hjemmebane, det som av en eller annen grunn ikke var tilstrekkelig for å vinne pris på Idrettsgallaen, har lagt lista.

Og for å fortsette realitetsorienteringen: Det er slik at seks gull i Italia absolutt er innen rekkevidde. Det tøffeste blir 10-kilometeren, der Einar Hedegart er blant dem som skal gi ham kamp.

For å være best mulig forberedt til det som venter, har Klæbo valgt å legge oppkjøringen til Østerrike, noen kilometer unna VM-byen Seefeld.

I 75 minutter tirsdag formiddag fikk Adresseavisen følge ham og treningskompis Emil Iversen i en av de siste øktene før duoen reiser ned til Val di Fiemme og OL.

Humøret er like godt som da vi var sammen med dem på ei intervalløkt i Livigno i oktober, da Iversen rykket fra Klæbo og for første gang signaliserte til offentligheten at han var på vei tilbake til verdenstoppen.

Det pussige, vil nok noen hevde, er at skiforbundets pre-camp ligger bare et par timers biltur unna, i italienske Toblach.

Den har Klæbo og Iversen valgt bort, slik flere andre norske løpere har gjort.

For noen år siden ville det ha vært kontroversielt.

Nå er det blitt normalen.

Like lite som at det er en selvfølge at kvalifiserte utøvere sier ja til landslagsplass, er det ikke lenger slik at de beste nødvendigvis følger skiforbundets opplegg før mesterskap.

For forbundet og de som ønsker at landslagsmodellen skal bevares i sin nåværende form, er det et mareritt.

I hvert fall når vi vet årsaken.

Dagens situasjon kan knuse hele modellen innenfra, om det ikke blir tatt gode grep.

Til forskjell fra for bare noen få år tilbake, er det nemlig ikke lenger beviselig at landslaget har det beste sportslige opplegget for norske eliteutøvere.

Avviklingen av høyderegimet er en direkte årsak til at Klæbo har distansert seg fra det norske opplegget.

Og så skjønner jeg godt at Klæbo liker å gå rundt i rolig tempo og småpludre med den ene nordmannen han er sammen med i løypa.

Disse dagene handler om å nyte de vidunderlige omgivelsene, finpusse form og få minst mulig inn av det som kan stjele energi.

Der tett snøvær preget OL-arenaen og Val di Fiemme tirsdag morgen, og slik blir et bilde på verdenssituasjonen vi er inne i, kan Klæbo enn så lenge leve fullstendig i sin egen boble uten å bekymre seg for verken Trump, Putin, Jagland, Marius eller Mette-Marit.

I Val di Fiemme kommer han til å bli innhentet av virkelighet. Klæbo blir det desiderte midtpunktet, hele tiden.

Sannsynligvis er det vi ser i Østerrike denne tirsdagen, og det vi har vært vitne til denne sesongen, fremtiden.

Det er et splittet norsk lag som ankommer Val di Fiemme denne uka.

Ulike treningsmiljøer jobber så godt at de får frem vinnere, uavhengig av landslaget. Som Einar Hedegart, Astrid Øyre Slind, Mattis Stenshagen, Lars Heggen, Karoline Simpson-Larsen og Emil Iversen.

Disse kommer til verdenscup og mesterskap for å vinne medaljer for Norge.

Foto: RICHARD SAGEN

Skal landslagsmodellen bevares, må den utvikles. Skal landslaget fortsette i sin nåværende form, må det vinne tilbake posisjonen som det aller beste miljøet for sportslig utvikling.

En snarlig retur av høyderegimet, slik alt tyder på at det blir, vil være første steg.

Uansett må Klæbo gjøre det han tror mest på, slik han har gjort i hele sin karriere.

Det er det som beviselig har ført ham i den posisjonen at bare seks gull blir sett på som et nytt perfekt mesterskap.