Bilbyen Sandnes kan koste milliarder av statlige kroner

AFTENBLADET MENER: Det politiske flertallet i Sandnes spiller med høy risiko. Statlige milliarder står på spill dersom veksten i biltrafikken ikke flater ut.

I Sandnes er det billig å parkere. Er det et problem? Det kommer an på hvem du spør. Her fra Maxi Sandnes påsken 2025. Foto: Jarle Aasland

I en fersk utredning kommer det fram at biltrafikken øker i Sandnes. Det er ikke gode nyheter. For i likhet med de andre kommunene på Nord-Jæren har Sandnes skrevet under på en avtale med staten om at veksten i biltrafikken skal bremses.

Nullvekstmålet, som det heter, er et sentralt element i et system som inneholder både pisk og gulrot. Byområder som Nord-Jæren skal få milliarder av statlige kroner til utbygging av kollektivtrafikken og til andre tiltak for myke trafikanter, men på betingelse av at privat biltrafikk blir begrenset.

Kommunestyret i Sandnes vil gjerne ha en ny avtale med staten, men vil ikke bruke «pisken» for å få det til. Flertallet sier nei til avgifter, nei til økte parkeringsavgifter og nei til rushtidsavgift.

«Uten bilen stopper Norge» sa stortingsrepresentant fra Rogaland, Pål Morten Borgli (Frp), i formannskapet mandag.

Sandnes tar en stor sjanse når kommunen sier at utgangspunktet for disse forhandlingene er at reduksjonen i bilbruk bare skal oppnås gjennom styrking av kollektivtilbudet. Ikke ved å innføre tiltak som gjør det mindre attraktivt å bruke bilen.

Hvis vi sammenlikner Sandnes med Stavanger, er det ikke tvil om at Sandnes legger mer til rette for privat bilkjøring. Det er billigere å parkere i sentrum, og flere har tilgang til gratis parkering på jobben. Flere husstander i Sandnes har to biler.

Men samtidig er Sandnes en mye større kommune i areal enn Stavanger, hvor mange relativt enkelt kan gå eller sykle til jobb.

Sandnes peker seg ut som den kommunen i regionen hvor veksten i biltrafikken fram mot 2036 vil bli høyest – dersom det ikke settes inn nye tiltak.

Dersom kommunestyret i Sandnes velger å si nei takk til alle tiltak som kan smake av pisken, er det heller ikke særlig sannsynlig at nullvekstmålet kan nås.

Dagens Byvekstavtale mellom kommunene og staten utløper i 2029, om snaue tre år. Skal kommunene på Nord-Jæren få flere milliarder av staten i neste periode, som strekker seg fra 2030 til 2040, må avtalen reforhandles. Ellers stopper utbetalingene, med store negative konsekvenser for driften av tog og busser.

Kommunedirektøren i Sandnes understreker at det er viktig at forhandlingene med staten kommer i gang raskt.

Hvis det politiske flertallet i Sandnes fortsetter å nekte å bruke pisken, risikerer de at gulroten visner. Og hvis de statlige kollektiv-milliardene tørker inn, vil enda flere måtte bruke bilen.

Det er vel det som kalles en ond sirkel.