Bidens nye plakett: «Den verste presidenten i historien»

Den mangeårige konflikten har fordrevet millioner av mennesker fra hjemmene sine og forårsaket en massiv humanitær krise.

I juni signerte landene en fredsavtale i Det hvite hus etter at denne ble meglet frem ved hjelp av USA.

– I dag tar volden og ødeleggelsen slutt, og hele regionen starter et nytt kapittel med håp og muligheter, harmoni, velstand og fred, sa Trump da avtalen kom i stand.

Det var imidlertid ikke fredelig lenge:

I etterkant har den kongolesiske hæren og den rwandisk-støttede opprørsgruppen M23 anklaget hverandre for å bryte fredsavtalen ved å utføre angrep og ruste opp tropper.

Det er økt uro for at konflikten kan blusse opp igjen, melder DW.

I juli ble Kambodsja og Thailand enige om en ubetinget våpenhvile for å løse en konflikt som har ført til dusinvis av dødsfall og tusenvis av fordrevne mennesker, ifølge nyhetsbyrået AP.

• Avtalen ble signert i Malaysia etter press fra Donald Trump.
• I forkant truet Trump med at USA kanskje ikke ville inngå handelsavtaler med landene hvis ikke de tok ned konfliktnivået.
• Våpenhvileavtalen ble umiddelbart satt på prøve etter at de to landene anklaget hverandre for å ha utført angrep.

Nylig skrev tankesmien Council on Foreign Reletions at konfliktnivået har økt igjen, og at Thailand suspenderte våpenhvilen 10. november.

Ti år etter Kosovo-krigen erklærte landet sin uavhengighet fra Serbia i 2008.

Serbia anerkjenner ikke landets uavhengighet og konflikten om nasjonal identitet og territoriale uenigheter har fortsatt å ulme.

• Trump-administrasjonen meglet frem en begrenset fredsavtale mellom de to nasjonene tilbake i 2020.
• Den såkalte «Washington-avtalen» var en kortsiktig avtale om økonomisk normalisering mellom Serbia og Kosovo.
• Det har derimot ikke vært krig eller konflikt mellom de to landene under president Trumps andre periode, og forsonings-spørsmålet mellom de to nabostatene er i skrivende stund fortsatt uløst.

Nato-tjenestemenn har oppfordret begge land til å fremskynde samtaler for å slutte fred.

Både Donald Trump og andre verdensledere oppfordret til ro mellom India og Pakistan etter at førstnevnte nasjon i mai gikk til angrep på pakistanske mål.

Dette var første gang India angrep Pakistan siden 2019.

Det skjedde etter et terrorangrep i indisk-administrerte Kashmir.

• I mai kunngjorde Trump en «fullstendig og umiddelbar våpenhvile».
• I kjent forretningsmannstil hevdet han at han brukte handel med USA som pressmiddel for å få slutt på kampene.

India motsetter seg derimot ekstern innblanding i tvisten om Kashmir. Indiske myndigheter har gjentatte ganger avvist at Trump forhandlet frem våpenhvilen.

Egypt og Etiopia har i årevis vært i en diplomatisk konflikt knyttet til Den store etiopiske renessansedammen (GERD) – Etiopias demning ved Nilen. Egypt frykter for at demningen vil true deres vannforsyning.

Det er lite nedbør i Egypt og trusler mot elven Nilen blir oppfattet som trusler mot landets nasjonale sikkerhet.

• Det hvite hus mener ifølge Axios at dette bør betraktes som en krig Trump har løst selv om det aldri har vært snakk om hverken krig – eller foreligger noen fredsavtale.
• Trump hevder på sin side at de to landene ville ha ligget i krig hvis han ikke hadde grepet inn.
• USA prøvde først å megle frem en avtale under Trumps første presidentperiode, lmen Etiopia trakk seg ut av samtalene.
• Trump svarte da med å stoppe noe av bistanden til Etiopia.

I etterkant har Etiopia anklaget Trump for å ha oppildnet til krig fordi han uttalte at Egypt ville «ende opp med å sprenge demningen». Status er at Egypt og Etiopia fortsatt forhandler om riktig bruk av demningen.

I juli anklaget Egypt Etiopia for å ikke ha politisk vilje til å sluttføre en avtale.

Aserbajdsjan og Armenia inngikk 8. august i år en avtale om «evig fred». Avtalen ble signert av Armenias statsminister Nikol Pasjinjan og Aserbajdsjans president Ilham Alijev da de besøkte Trump i Washington, D.C.

• Avtalen kom på plass etter flere tiår med konflikt mellom de to tidligere sovjetrepublikkene i Kaukasus. De har utkjempet flere kriger knyttet til Nagorno-Karabakh.
• Det er gjort en rekke tiltak for å sikre freden. Blant annet har Armenia samtykket til å åpne en 43 kilometer lang korridor gjennom sitt territorium som kobler Aserbajdsjan til sin eksklave Nakhcivan, som grenser til Iran og Tyrkia.
• Korridorens offisielle navn er «Trump Corridor for International Peace and Prosperity».

Jim O’Brien, assisterende utenriksminister for europeiske og eurasiske saker i Biden-administrasjonen, har påpekt at avtalen ikke vil være endelig på minst ett år. Det skyldes at Aserbajdsjan krever at Armenia fjerner alle referanser til perioder da Armenia styrte deler av Aserbajdsjan fra sin grunnlov. Dette vil ikke skje før neste års valg.

Avtalen ekskluderte også viktige parter som Russland, Iran og Tyrkia – alle land som er avgjørende for korridorens suksess.

10. oktober trådte en ny våpenhvile i kraft, som ledd i president Donald Trumps fredsplan for Gaza som inneholder 20 punkter. Det første punktet er at Gaza skal være en avradikalisert, terrorfri sone som ikke utgjør en trussel mot sine naboer.

• Israel og Hamas har siden utvekslet fanger, gisler og levninger av israelske gisler og døde palestinere.
• Det har vært flere brudd på den skjøre våpenhvilen: Axios rapporterer at Israel har drept 366 palestinere, mens Hamas har drept «flere» israelske soldater siden våpenhvilen offisielt trådde i kraft.
• Axios rapporterer også at Trump vil annonsere detaljer i fredsplanens andre fase før jul. Denne fasen er beskrevet som mye mer krevende enn den første og innebærer at Hamas skal avvæpnes, israelske styrker trekke seg delvis ut, og en internasjonal fredsstyrke skal overta ansvaret på bakken.

Planen krever omfattende internasjonal koordinering, politiske garantier og langsiktig ansvar.