Politiet håper terrorsiktede Arfan Bhatti vil svare på spørsmål om hvordan Zaniar Matapour er som person. Bhatti stiller krav om fullt innsyn for å forklare seg.
Publisert: 04.05.2024 17:19
Terrorsiktede Arfan Bhatti motsatte seg politiets krav om varetekt, men ble lørdag ettermiddag fengslet i fire uker. Oslo tingrett slår klart fast at det er gode grunner for å mistenke at han spilte en rolle i forbindelse med masseskytingen Zaniar Matapour utførte i Oslo den 25. juni 2022.
– Resultatet i kjennelsen er som forventet. Retten har konstatert at det foreligger bevisforspillelsesfare og unndragelsesfare, sier politiadvokat Ingvild Myrold til Aftenposten. Hun er glad for å ha Bhatti i Norge.
– Vi har over lang tid jobbet med utleveringsspørsmålet. Og for etterforskningen er det viktig at det nå skjedde en utvikling og at Bhatti er tilbake i Norge. Da kan vi ferdigstille den siste delen. Og ikke minst betyr det mye for dem som ble rammet av angrepet.
Påtalemyndigheten vil ha Bhatti til å vitne i den pågående rettssaken mot Matapour, på tirsdag og onsdag til uken. Der kommer ikke Bhatti til å forklare seg, opplyser forsvarer John Christian Elden.
– Han kommer ikke til å avgi noen vitneforklaring i retten. Retten er meddelt dette på forhånd, sier Elden til NTB.
– Selv om hans forsvarer har uttalt at han ikke kommer til å avgi forklaring, kan det likevel være at han blir pålagt å møte, slik at aktørene får anledning til å stille spørsmål til ham, sier politiadvokaten.
Bhatti oppholdt seg i Pakistan under terrorangrepet i Oslo sentrum i 25. juni 2022. Men politiet mener han hadde kontakt med vennen Matapour før avreise og at de kommunisere digitalt i tiden før angrepet.
– Hva tenker du om at han ikke vil si noe?
– Vi hadde håpet å høre hans forklaring. Det er jo fordi at han kan belyse Matapour som person, sier Myrold.
Sendte brev fra Pakistan
Bhatti har forfattet et langt, håndskrevet brev til norske myndigheter for å redegjøre for hvorfor han ikke vil forklare seg, skriver NRK.
Han mener PST har brutt hans menneskerettigheter og nekter å forklare seg før han får fullt innsyn i «saks- og personopplysninger, inkludert tredjemannsopplysninger registrert om meg hos justisdepartementet, forsvarsdepartementet, PST, OPD og alt ordinært politi og utenriksdepartementet», heter det i brevet.
Oslo-politiet har gitt Bhatti innsyn, hevder politiadvokat Myrold.
– I denne konkrete straffesaken, som jeg svarer for, har Bhatti krav på fullt innsyn i sakens dokumenter. Når det gjelder hans egen sak har han fått innsyn i de aller fleste dokumentene, med unntak av noen få dokumenter som holdes klausulert for ham. Det er helt vanlig i straffesaker at noe av informasjonen holder tilbake.
– Hvis han ønsker innsyn i andre saker som andre har hatt mot ham, er ikke det noe jeg kan svare for, svarer Ingvild Myrold.
Ønsker felles rettssak
Oslo-politiet har siktet Bhatti for medvirkning til grove terrorhandlinger, medvirkning til drap og drapsforsøk, i tillegg til terrorforbund og drapsforbund. Strafferammen for terrorsiktelsen er 30 år. Politiadvokaten kan ikke si når en egen rettssak mot Bhatti kan komme.
– Det er vanskelig å si helt konkret når saken blir ferdig etterforsket. Foreløpig står vi i en omfattende etterforskning og det er ikke så mye jeg kan si om når den blir ferdigstilt.
Myrold antyder at man ønsker å en rettssak samlet med de tre andre som også er siktet for lignende forhold. To menn og en kvinne er også siktet for medvirkning.
– Vi ønsker å se på spørsmålet samlet mot alle de fire siktede. Det er for tidlig igjen å si akkurat når en tiltale kan komme, men vi ser at det er hensiktsmessig å forsøke å samle dette slik at de gjensidig kan belyse bevisspørsmålet.