Bhatti ber om å bli løslatt fra varetekt

Det ble først opplyset at Bhatti skulle være med på videolink fra Kongsvinger fengsel, men dette er nå endret. Det blir såkalt kontorforretning, hvilket betyr at saken behandles skriftlig uten møte i retten.

Bhatti er siktet for medvirkning til grov terror, som har en strafferamme på 30 år.

Bhatti vil begjære seg løslatt, opplyser forsvarerne John Christian Elden og Inger Zadig til NRK.

Bhatti har ikke gitt noe avhør til politiet ennå.

Bhatti forlot Norge 7. juni 2022, og ble pågrepet i Pakistan i etterkant av terrorangrepet. Siden det ikke finnes noe utleveringsavtale, har prosessen vært komplisert.

Bhatti mener utleveringen er ulovlig, og det pågår fortsatt en ankeprosess, selv om Bhatti allerede er i Norge.

Kritisk til restriksjoner

Ifølge forsvarerne ønsker politiet at han fortsatt skal holdes varetektsfengslet med brev- og besøksforbud.

Elden og Zadig mener det ikke er grunn til å gi Bhatti brev- og besøksforbud, nettopp på grunn av den lange perioden i pakistansk politis varetekt.

– Da fremstår det som oppkonstruert at det etter tilbakekomsten til Norge skal være grunnlag for slike restriksjoner, heter det i uttalelsen.

Bhatti ønsker ikke å forklare seg ytterligere for politiet før han får fullt innsyn i dokumenter og opplysninger hos PST og E-tjenesten. Dette mener advokatene så langt er holdt tilbake.

Sier han er uskyldig

Dommen mot Zaniar Matapour er ventet i starten av juli. Bhatti er en av fire andre som er siktet i saken (se persongalleri nederst i saken). Etterforskningen av Bhatti skal være ferdig i november.

Bhatti nekter straffskyld og enhver innblanding i saken.

– Jeg har ikke på noe vis medvirket til handlingen Zaniar er tiltalt for, og vet like lite om denne som alle andre, skrev Bhatti i et brev til norske myndigheter da han var i Pakistan.

I brevet forklarte han hvorfor han ikke vil la seg avhøre i terrorsaken. Han hevder norske myndigheter utsatte ham og barna hans for livsfare.

Kontakten med Matapour

Bhatti hadde kontakt med Matapour før terrorangrepet, men sier han ikke har hatt noe med angrepet å gjøre. De to ble stoppet av politiet i Oslo i april da de fulgte etter SIAN-leder Lars Thorsen. Thorsen skulle brenne koranen utenfor en moské. Bhatti og Matapour hadde kniv i bilen.

14. juni la han ut et bilde av et brennende regnbueflagg på sin Facebook-side. Han la også ut et sitat som kan tolkes som en oppfordring til drap på homofile.

Sentralt i saken er en chattesamtale på Telegram og en bruker politiet mener kan knyttes til Bhatti.

«Politiet oppfatter samtalen slik at XX (profilen som politiet mener er Bhatti) skriver at han selv og en annen bror hjalp til med handlingen som Matapour utførte. (...) Han skriver også at motivet med operasjonen var å spre frykt ved å vise Kuffar (de vantro) at Dawlah (Kalifatet) kan nå dem uansett hvor de er.

Tingretten er enig i politiets tolkning av ovennevnte bevismidler, og mener dette gjør det sannsynlig at siktede har vært delaktig i planleggingen av masseskytingen i Oslo natt til 26. juni 2022, skrev dommer Ola Berg Lande i fengslingskjennelsen 4. mai.»