Nav skal ha lagt til rette for jobben. Skattemyndighetene tok imot skatten. Men politiet mener arbeidsgiveren bør straffes for å ha ansatt Suel Kassembo (37).
Publisert: 17.11.2025 09:01
Kortversjonen
- Norske myndigheter skal ha lagt til rette for at en papirløs asylsøker fikk jobb ved Runde miljøsenter.
- Etter over ti år i jobben, reagerte politiet med å gi senteret en bot på 300.000 kroner for ulovlig ansettelse.
- Suel Kassembo fra Burundi har i disse årene betalt en halv million kroner i skatt.
- Han er nå i kirkeasyl i Herøy i frykt for å bli sendt ut av landet.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
– Vi stolte på Nav og skattemyndighetene. Jeg forstår ikke hvordan myndighetene kan oppføre seg slik.
Det sier Nils Roar Hareide. Han er havforsker og mangeårig daglig leder ved forskningsstasjonen Runde Miljøsenter i Herøy kommune.
Tirsdag må ledelsen ved senteret møte i Sunnmøre tingrett. De har nektet å betale en bot på 300.000 kroner. Politiet mener senteret har vist grov uaktsomhet ved å ansette en person som ikke har lovlig opphold i landet.
– Vi kunne ikke akseptere boten, fordi vi handlet i god tro. I stedet for å bli straffet, burde vi belønnet, mener Hareide.
Han ble også personlig siktet i saken, men denne har politiet frafalt.
Hadde avtale med Nav
Historien strekker seg tilbake til 2008. Da startet Suel Kassembo fra Burundi som frivillig ved Runde Miljøsenter. På det tidspunktet var han en såkalt ikke-returnerbarikke-returnerbarPersoner som av ulike grunner ikke får oppholdstillatelse i Norge, men som av praktiske eller administrative årsaker heller ikke kan sendes tilbake til et land. flyktning.
– Han fikk etter hvert en høy stjerne ved senteret. Han jobbet med vedlikehold, servering og forefallende arbeid, forteller Hareide.
Etter en periode som frivillig, tok Nav initiativ til en avtale med senteret. Ifølge Hareide innebar den at Nav ga Suel 5500 kroner i måneden, mens senteret dekket en del av utgiftene hans.
I 2010 ble avtalen erstattet av en ordinær arbeidsavtale. Kassembo fikk ordinær tarifflønn og begynte å betale skatt. Dokumenter fra et bokettersyn i 2014 viser at Skatteetaten ble orientert om ham - uten at etaten reagerte.
– Han fikk både bankkort og skattekort, og det lokale politiet visste i alle år hvor han befant seg, forteller Hareide.
– Urimelig straff
Frem til 2023 betalte Kassembo over en halv million kroner i skatt og trygdeavgifter Det går frem av skatteoppgjørene hans.
Da gikk Kassembo i kirkeasyl i frykt for å bli sendt ut av landet.
I dag er han den eneste i Norge som er i kirkeasyl.
– Det som gjør saken unik, er forhistorien. Det var det offentlige, gjennom Nav, som tok initiativet til arbeidsforholdet. Politiet var også informert i mange år om at han jobbet ved senteret – uten å foreta seg noe, sier Arild Humlen.
Han er miljøsenterets advokat.
Han trekker frem det han mener er et prinsipp i Norge: Vi må kunne stole på offentlige myndigheter. Derfor er det vanskelig å forstå politiets reaksjon, sier han.
– Det er helt urimelig å straffe en privat aktør for noe som det offentlige har iverksatt og bidratt til, mener han.
Arild Humlen
Advokat
Leter etter fakta
Politiadvokat Magne Baltzer Grimstvedt Kvalvik sier han ikke ønsker å prosedere saken på forhånd.
– Jeg skjønner at det reises spørsmål om kontakten med Nav og skattemyndighetene, men dette er forhold som vi kommer inn på i rettssaken, sier han.
Aftenposten har vært i kontakt med Nav både sentralt og i Møre og Romsdal. Ingen av dem som var involvert i saken, skal lenger jobbe i Nav. Foreløpig ønsker derfor ikke Nav å kommentere den.
– Men vi skal prøve å få fakta på bordet, sier Stein Veland.
Han er fylkesdirektør i Nav Møre og Romsdal.
Vilkår for opphold
Skatteetaten ønsker heller ikke å kommentere denne saken konkret. På spørsmål om etaten sjekker om skattytere har lovlig opphold, svarer seksjonssjef Lene Ringså følgende:
– Det er ikke et vilkår for skatteplikt til Norge at man har lovlig opphold her. Det er imidlertid et vilkår for å få utskrevet skattekort at en person har lovlig opphold i Norge.
Lene Ringså
Seksjonssjef i Skatteetaten
– Så dersom en person har fått skattekort – slik Kassembo har fått – så skal Skatteetaten ha sjekket at vedkommende har lovlig opphold?
– Dette er en prosess som krever at vi får opplysninger fra andre aktører og som gjennomføres maskinelt. Vi kan derfor ikke utelukke at det kan forekomme enkeltfeil.

1 week ago
10











English (US)