Betaler vi mer for trygghetsalarmen enn den koster kommunen?

Jeg synes det er direkte uhederlig å ta seg betalt for et hjelpemiddel som faktisk gir en nettogevinst for kommunen. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

DEBATT: Jeg lurer på om kommunen krever inn et større beløp fra oss brukere av trygghetsalarmer enn hva ordningen egentlig koster? Og hvorfor må noen betale mer for at noen betaler mindre? En rabatt for vanskeligstilte bør dekkes av kommunen.

I budsjettforslaget til venstresiden i Sandnes kommune for 2026 fremgår det at kommunen, ved å la trygghetsalarmen bli gratis, vil få en kostnad på én million kroner per år.

Trygghetsalarm er et teknisk hjelpemiddel som gjør at eldre mennesker kan bo lenger hjemme, noe som antas å spare kommunen for flere titalls millioner kroner per år. Hjelpemiddelet, som er behovsprøvd, fås kun etter søknad. For ordens skyld vil jeg opplyse om at en stor del av landets kommuner ikke økonomisk belaster brukere av trygghetsalarm som er innvilget etter behovsprøving. Så vel i Stavanger som i Sola kommune har dette vært tilfellet, helt til økonomiske problemer gjorde dette umulig, slik at det fra 2026 ikke lenger er gratis.

Da jeg for omtrent tre år siden fikk tilgang til trygghetsalarm, betalte jeg rundt 600 kroner for installasjonen og 900 kroner per måned til Sandnes kommune. På forespørsel fikk jeg opplyst at omtrent 800 personer i Sandnes hadde fått et slikt hjelpemiddel. Det månedlige beløpet for meg ble senere justert ned til 600 kroner per måned, det vil si at jeg betaler langt over min relative andel av kommunens totalkostnader.

De ovennevnte satsene er kommunens maksimumssatser. Jeg er klar over at kommunen opererer med ulike satser alt etter personenes inntekter. Jeg er imidlertid uenig i at en slik sosial tilnærming skal dekkes av oss andre brukere av trygghetsalarmer – rabatt på grunn av lave inntekter skal ikke gå ut over oss andre brukere, men dekkes av kommunen. Jeg kan i denne forbindelse opplyse at et privat vaktselskap opererte med ca. 500 kroner per måned for alarm med utrykning på det tidspunkt jeg fikk trygghetsalarm.

Når en sammenligner med hva Nav dekker av alle former for tekniske hjelpemidler for mennesker som av en eller annen grunn har spesielle behov, synes jeg det er direkte uhederlig å ta seg betalt for et hjelpemiddel som faktisk gir en nettogevinst for kommunen. Under forutsetning av at tallene i ovennevnte budsjettforslag er korrekte, antar jeg at kommunen krever inn et større beløp fra oss brukere av trygghetsalarmer enn hva ordningen egentlig koster.