«Beste sesongen siden den første»

«Jeg elsker Pørni», skrev jeg da jeg anmeldte den første sesongen av serien til terningkast 6 i 2021.

Fire påfølgende sesonger, flere priser og en ny strømmeplattform senere er det slutt.

Nå er finalesesongen ute på Netflix – og det er med gråten i halsen jeg nok en gang kan konstatere: jeg elsker «Pørni»!

Denne sesongen har enkelte episoder hvor serien river ut hjertet mitt og knuser det, før jeg i den neste får trøst i seriens lune favn.

Det er sterkt, det er vondt, det er morsomt og fint – og finalesesongen er også den beste siden den første.

Bryllup og fotballtur

Undertrykte følelser er fortsatt et stort tema i «Pørni». Enten det er undertrykt sorg, undertrykt kjærlighet, eller traumatiske opplevelser, så begraves det i jobb, jobb og mer jobb.

Samtidig som bryllupet til Ole Johan og Stephen nærmer seg (og faren har blitt en skikkelig «bridezilla»), tar Pørni på seg ekstravakter i barnevernsvakta.

I tillegg skal hun stille opp for døtrene sine, venninnene sine, og forsøke å «bare være gode venner» med «kommune-Bjørnar», selv om hun sliter med å legge de romantiske følelsene til side.

En tur til Liverpool med familien er en gulrot i hverdagen, men en dramatisk hendelse gjør henne usikker på om den blir noe av.

Trenger å grine mellom episodene

«Pørni» har alltid vært et kjærlighetsbrev til menneskene som står i førstelinja. Folka som går inn med hud og hår og hele seg for å hjelpe andre.

I denne sesongen trår vi dypere ned i det mørkeste mørket av utfordringene Pørni møter på i jobben sin som barneverns­pedagog, og hvilken påkjenning det er for psyken.

Her er det hendelser som berører dypt og sitter lenge igjen i kroppen etterpå. Episoder der de ti sekundene Netflix gir deg til å fordøye det du nettopp har sett, må avbrytes for å la tårene renne sammen med rulleteksten.

Steenstrups manus er så ekte og så nært, og skuespillerne som formidler det så dyktige, at jeg kjenner jeg blir berørt bare av å tenke tilbake på enkelte scener. Tårene presser seg på igjen mens jeg skriver denne anmeldelsen.

Dynamikken mellom det vonde og vanskelige, og det varme og fine er der Henriette Steenstrup virkelig skinner, både som serieskaper og skuespiller.

Det sorgtunge og såre får lov til å sette seg, men mykes også opp av lune lommer av hjertevarme og kjærlighet.

Steenstrup lykkes så ettertrykkelig godt med å kombinere det vemodige og vakre i den skjønne balansen som er selve livet.

For «Pørni» er en serie som på alle måter handler om nettopp det – selve livet – på godt og vondt.