Besøk til overgrepsmottak øker: – Burde vært flere

22 hours ago 6

Hver femte kvinne i Norge rapporterer at de har blitt voldtatt en gang i løp av livet.

Det viser en rapport utarbeidet av Folkehelseinstituttet (FHI) på oppdrag fra Helsedirektoratet. Rapporten tar for seg sammenhengen mellom voldtekt, selvskading og selvmordsforsøk blant unge jenter.

I 40 år har nordmenn kunnet dratt til overgrepsmottak etter uønskede voldelige eller seksuelle opplevelser. Eline Thorleifsson har jobbet på overgrepsmottaket i Oslo i 19 år, der hun nå er seksjonsoverlege.

– For oss er det ikke så viktig med hvilken terminologi en bruker. Har du opplevd voldtekt, overgrep eller noe du føler var ugreit, kom til overgrepsmottaket, sier hun.

Samfunnsproblem

Overgrepsmottaket i Oslo, er ett av totalt 24 overgrepsmottak i Norge.

Mottaket har en dekningsgrad på én femtedel av befolkningen, og dekker Oslo, Follo, Romerike og Glåmdalsregionen.

På ti år har henvendelser til overgrepsmottaket økt med 70 prosent.

– Men det burde vært mer. De fleste tør ikke oppsøke oss, eller tror de ikke har en plass her, sier Thorleifsson.

Dette tilbyr overgrepsmottak

Overgrepsmottakene i Norge er døgnåpne, og tilbyr medisinsk og psykososial akuttbehandling, krisehjelp og rettsmedisinske undersøkelser som sporsikring.

Helsetilbudet er til alle fra 14 år som har vært utsatt for voldtekt, voldtektsforsøk eller andre seksuelle overgrep. En trenger verken henvisning fra lege eller å huske hendelsen for å få hjelp.

Overgrepsmottak er ikke et akuttmottak, på den måten at en kan møte opp lenge etter hendelsen har hendt.

Andre spesialiserte tjenester:

116 117 (Din nærmeste legevakt): for å komme i kontakt med ditt nærmeste overgrepsmottak.
116 006 (Vold- og overgrepslinjen): En døgnåpen hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.
116 111 (Alarmtelefonen for barn og unge): For barn og unge som opplever overgrep.
800 57 000 (Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte): Gratis telefonlinje.

Økningen i henvendelser har skjedd i alle aldersgrupper, men har vært størst blant unge jenter mellom 14 og 19 år.

Ifølge Thorleifsson trenger ikke økt henvendelse nødvendigvis bety at flere opplever seksuelle krenkelser og vold enn før.

– Det er en kompleks sammensetning. Økningen kan komme av at flere vet vi finnes og tør å oppsøke hjelp. Om terskelen blir lavere, tilbudene bedre og flere vet om overgrepsmottakene er det naturlig at også henvendelsene kan øke.

Vonde minner

I tiden som lege på overgrepsmottaket har Thorleifsson erfart at mange som opplever seksuelle krenkelser unngår å snakke om hendelsen i håp om å glemme det.

– Det hjelper svært sjeldent, til slutt renner det over. Det er ikke uvanlig at de som har opplevd overgrep besøker mottaket flere måneder etter hendelsen fant sted, sier hun.

Rapporten til FHI viser at jenter utsatt for voldtekt eller andre seksuelle overgrep har to til fire ganger høyere risiko for å utøve selvskading eller selvmordsforsøk.

– Å holde de vonde følelsene gjemt fører ofte til at byrden bygger seg opp, og setter seg fysisk eller psykisk i kroppen. Da er det bedre å få hjelp, ifølge Thorleifsson.

Vil skape endring

Ifølge Thorleifsson blir de som oppsøker overgrepsmottaket yngre og yngre. Mottaket har derfor sett det nødvendig å sette ned aldersgrensen for de som kan komme til mottaket fra 14 til 13 år.

Ifølge FHIs rapport øker brutaliteten og bruk av filming under overgrep særlig blant unge.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) mener utviklingen er bekymringsfull. Hun har besøkt overgrepsmottaket i Oslo i anledning kvinnedagen.

– Vi ser en kultur som normaliserer bruk av vold, rett og slett som en slags normalatferd. Som foreldre må vi snakke med ungdommene våre om hva som er greit og ikke, sier hun.

Hun mener mer kunnskap må ut til både barn, unge og foreldre.

– Vi må gjøre mer for at flere vet om den hjelpen som finnes, og at det er viktig å be om det, sier ministeren.

Ifølge Vågslid skal derfor Bufdir denne våren ha samarbeidskampanje om seksuelle overgrep med ung.no, statens primære digitale informasjonskanal for ungdom.

Ifølge Vågslid jobber regjeringen med en rekke tiltak for å forebygge, avdekke og forhindre vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

– Vi har i år bevilget en del penger både til Statens barnehus og politi. Men ikke minst må vi øke det forebyggende arbeidet i kommunene.

Vågslid mener lavterskeltilbud som det er lett å oppsøke er viktig ikke bare for unge men for alle.

– Så skal man ikke undervurdere samfunnssamtalen. Det er for få som kjenner til at du kan dra til et overgrepsmottak hele døgnet. Det er for få som kjenner til alarmtelefonen for barn og unge. Her kan vi gjøre mer sammen fra stat og kommune, sier hun.

Men hva med mennene?

Ifølge FHI er 95 prosent av de som oppsøker overgrepsmottak kvinner.

Thorleifsson har erfart over årene en økning av menn på overgrepsmottaket. Økningen har kommet jevnt med den overordnede økningen av henvendelser til mottaket i Oslo.

Hun håper økningen kommer av en holdningsendring blant menn.

– Det er vanskelig å si, men kanskje vi og skolevesenet har blitt flinkere på å presisere at tilbudet er for alle. Mange kan tenke de ikke har en plass her.

Likevel kan menn ha høyere terskel for å søke hjelp rundt opplevelser som voldtekt eller andre seksuelle krenkelser, tror overlegen.

– Jeg har hørt mannlige pasienter fortelle at de ikke ante menn kunne bli utsatt for vold eller overgrep, før de selv måtte dra til mottaket. Men hit kan alle komme.

Read Entire Article