Beslagla over to tonn hasj i fjor: – Kriminelle blir stadig mer risikovillige

– Vi ser at grensekryssende vareførsel øker i volum, og det har det gjort over år. Og det utnytter organiserte kriminelle seg av, sier tolldirektør Benedicte Bjørnland.

Det siste året har Tolletaten beslaglagt store mengder narkotika.

Blant annet cannabis. I 2024 beslagla Tolletaten litt over 650 kg marihuana. I 2025 ble det beslaglagt over 1,4 tonn.

I tillegg ble det beslaglagt nærmere to tonn hasj, som er mer enn det har vært noensinne.

– De kriminelle blir stadig mer risikovillige og tilpasningsdyktige.

Bjørnland mener volumet i seg selv viser at motivet er profitt, og at det er profesjonelle aktører som smugler det store kvantumet.

Ingen fasit på hvordan en smugler ser ut

Den økende vareførselen over grensen utfordrer etatens kapasitet, forteller Bjørnland.

For å møte dette jobber Tolletaten mer etterretningsdrevet med dokumentkontroll og fysiske kontroller, i tillegg til bruk av skannere og hunder.

– Jeg ser etter noe som skiller seg ut fra det ordinære. Alt ifra type bilskilt, mennesker som sitter inni, sier toller Malin Lillemoen-Johansen.

Den dagen NRK besøker kontrollstasjonen på Svinesund, er det tilfeldig kontroll.

Et eldre ektepar hadde akkurat fått et forelegg for å ha med seg for mange sigaretter.

Hun forteller at de ser etter alt mulig før de stopper noen, og at det ikke finnes noen fasit på hvordan en smugler ser ut.

– Vi lurer på hvor de kommer fra, hvor de skal, hva de har med seg i bilen, alt egentlig for å avdekke om det er noen ulovlig vareførsel.

Mange lastebiler skannes for å avdekke skjulte varer, sier seksjonssjef på Svinesund, Per Kristian Grandahl.

– Erfaringsmessig har vi gjort veldig mange store beslag på trailere. I 2025 hadde vi blant annet en trailer som hadde med nesten 500 kg hasj i en trailer.

Også ved Magnormoen, sør i Innlandet, var det rekord i beslaglagt narkotika i fjor, med nær ett tonn.

Et par store beslag med hasj i vogntog utgjorde 800 kilo til sammen.

– Det er ikke bra. Samtidig er jeg fornøyd med at vi klarer å stoppe store partier, sier seksjonssjef Kjersti Bråthen ved Kongsvinger tolldistrikt.

Mye tatt i post fra legaliserte land

Men det er ikke bare fysiske kontroller som har stoppet narkotikainnførsel.

Hovedsakelig er de store beslagene på landevei, forteller Bjørnland.

Men Tolletaten har beslaglagt over 400 kg narkotika i post- og pakkeforsendelser.

Mye av marihuana kommer fra USA og fra reisende fra Thailand, der cannabis er legalisert.

– Dette kan selges med stor profitt på det norske markedet, hvor betalingsviljen er høy og risiko for straffeforfølgelse i avsenderlandet er lav, forklarer tolldirektøren.

Ketaminbeslagene har også økt betydelig med rundt 50 kg i 2025, mest i post fra Nederland.

Stoffet kom på narkotikalisten 1. januar.

Ble forsøkt smuglet i banankasser og BH

Tolletaten har også beslaglagt 278 kg kokain i året som har gått.

Ser man bort fra rekordåret i 2023 der Tolletaten beslagla over 2,3 tonn kokain, er det første gang Tolletaten har beslaglagt mer enn 200 kg av dette stoffet i løpet av et år.

Det store beslaget på 147 kg som Tolletaten gjorde hos Bama i april, utgjør en stor del av den totale mengden.

Det ble også forsøkt å smugle inn kokain med BH.

Bjørnland beskriver smuglernettverkene som velorganiserte, risikovillige og tilpasningsdyktige.

Det utfordrer Tolletaten, og hun mener Norge bør følge med på hva nabolandene gjør for å motvirke utviklingen.

Beslag av kokain i BH.

Foto: Tollvesenet

Økning av voldsprodukter, tabletter og sigaretter

Tolletaten ser også en betydelig økning i beslag av voldsprodukter forsøkt bestilt på nett, som er ulovlig å bestille.

Det er gjort flere beslag av elektrosjokkvåpen og spretterter, og våpnene kommer mest fra Nederland.

Også legemidler og sigaretter har økt. De siste årene har legemiddelgruppen benzodiazepiner vært i toppen blant de mest beslaglagte narkotiske stoffene i Norge.

Over 25 millioner sigaretter ble også beslaglagt.

Selv om mye blir tatt, sier tolldirektør Bjørnland at det antakeligvis er en del som ikke blir oppdaget.

– Vi tar jo ikke alt, det har vi ingen grunn til å tro. Men det skal være en reell oppdagelsesrisiko, og det opplever vi at det er.