Besatt av ultraprosessert mat

Syv av ti nordmenn er bekymret for ultraprosessert mat. Altså industrielt bearbeidet mat som kan inneholde tilsetningsstoffer. Slik som godteri, pølser, potetgull og burgere.

Det er bra å ikke spise for mye junkfood.

Det nye og urovekkende er at mange nå også er skeptiske til kjernesunne matvarer som yoghurt, knekkebrød og grovt brød.

Fordi disse er laget i en fabrikk og inneholder tilsetningsstoffer.

At denne nye måten å kategorisere mat på er misvisende blir tydelig når Sørlandschips med havsalt stemples som «renvare», mens Wasa knekkebrød Havre stemples med en rød varseltrekant som «ultraprosessert» og dermed viktig å unngå.

Eller Grandiosa med pepperoni er «nei-mat» fordi den er ultraprosessert, mens Grandiosa 4 oster er «renvare» fordi den ikke har tilsetningsstoffer.

Dette er åpenbart forvirrende.

RENVARE: Enkelte typer potetgull blir kategorisert som «renvare», fordi de ikke inneholder tilsetningsstoffer. Mens knekkebrød kan havne på nei-listen som ultraprosessert.

Fakta om ultraprosessert mat

• Det mest kjente systemet for klassifisering av mat er NOVA, den definerer ultraprosessert mat slik:
• Inneholder ingredienser som for det meste blir brukt av industrien.
• Består av råvarer som er brutt ned og deretter satt sammen igjen.
• Er tilsatt sukker, fett og salt, ofte i kombinasjon.
• Det finnes ingen universell og samlende definisjon av ultraprosessert mat.
• Det finnes flere systemer som klassifiserer maten ut fra grader av bearbeiding.
• Det finnes ingen vitenskapelig eller internasjonal enighet om hvilket system som er best.
• Ultraprosessert mat kan inneholde tilsetningsstoffer som fargestoffer, konsistensmidler, smaksforsterkere, smaksstoffer, søtstoffer, overflatebehandlingsmidler.
• Mattilsynet godkjenner tilsetningsstoffer.
• Alle tilsetningsstoffer er strengt regulert i Europa og i Norge. Etter omfattende vurdering og testing.
• Senest i 2025 har Vitensskapskomiteen for mat og miljø (VKM) kartlagt forskning på effekter av enkelte tilsetningsstoffer på fordøyingskanalen. Det er ikke kunnskapsgrunnlag som gir grunn til bekymring for bruk av disse.

Kilde, Helsedirektoratet, Mattilsynet

Helsedirektoratet omtaler noe av dette som feilinformasjon. Og det spres gjennom apper, kommersielle influencere med flere titalls tusen følgere, og enkelte ernæringseksperter og leger.

Det har bidratt til å skape en så stor grad av frykt og forvirring blant nordmenn at Helsedirektoratet i forrige uke så seg nødt til å kalle inn til konferanse.

«Vi kan ikke ha egne kostråd om hvilken sørlandschips en skal velge», sa en lettere oppgitt Erik Arnesen.

Han er seniorrådgiver ved direktoratet og har en doktorgrad i ernæringsvitenskap. I en time forklarte han hvorfor ordet «ultraprosessert» ikke er nevnt spesifikt i de nye kostrådene.

Det trengs ikke.

Kostrådene er tydelige nok om bearbeidet mat:

«Spis minst mulig bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt».

Og «begrens inntaket av godteri, sjokolade, snacks, chips, kjeks, is, søte pålegg, desserter og bakervarer som kaker og boller. I et variert og sunt kosthold er det rom for disse matvarene av og til, og i små mengder», står det i de offisielle kostrådene.

Og selv om influencere skulle mene annet, er det ikke tydelig at ultraprosessert mat er «iboende usunn», konkluderer Arnesen.

Det som er usunt, er det som alltid har vært usunt: inntak av mettet fett, transfett, sukker og salt.

Men har Helsedirektoratet gjort en god nok jobb med å formidle budskapet? Det kan man spørre seg når usikkerheten i befolkningen har vokst seg så stor.

Også pressen har fått kritikk for å bidra til fryktkulturen rundt bearbeidet mat. Ved å sidestille fagfolk og etablert kunnskap med anekdoter fra enkeltstående influencere.

«Ultraprosessert mat knyttes til 32 helseskadelige effekter», sto det på forsiden til VG i mars i fjor.

Arnesen kunne opplyse fra samme studie at sammenhengen enten var «svak», eller «veldig svak».

«Appene og influencerne bidrar til at folk blir redde for å spise helt vanlige produkter. Jeg tror ikke det bidrar til et sunt kosthold, men en frykt for at man ikke spiser riktig», sier Linda Granland, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.

Hun forteller om fortvilte barnehageansatte som ikke vet sitt arme råd.

«Vi har fått en god del henvendelser fra barnehageansatte som forteller at foreldre kommer inn og sier at barnet ikke skal ha butikk-brød eller makrell i tomat på tube».

Nå jobber direktoratet med å hjelpe barnehager med å håndtere slike krav og henvendelser.

Denne frykten rundt ultraprosessert mat er alvorlig.

Den undergraver myndighetenes kostråd som er trygt forankret i anerkjent og etablert forskning. Og som er identiske med kostråd fra land som England, Tyskland, Frankrike og Danmark.

Det andre problemet er at det finnes titusener om ikke hundretusener av nordmenn som hverken har tid eller penger til et «råvarebasert», «optimal» kosthold.

Å spise «ren», økologisk og ubearbeidet mat handler om klasse. Det handler om penger, privilegier og god tid.

Det finnes nok av aleneforeldre, turnusarbeidere, studenter og lavtlønnede som ikke kan kjøpe og lage all mat fra bunnen av. Mat er blitt over 30 prosent dyrere siden pandemien. Fisk, kjøtt og grønnsaker er svindyrt.

For svært mange er bearbeidet mat en nødvendighet.

Det gjør det maktpåliggende at myndighetene og matvareindustrien tar ansvar. Det må gjøres mer for å gjøre sunn mat billigere.

Og mange influencere og fagfolk har rett i sin kritikk av matvareindustrien som lager for mye vanedannende junkfood, og hurtigmat uten næring. Fremfor sunne og billige produkter.

Hva en skal spise handler til syvende og sist om sunn fornuft.

Det gamle gjelder fortsatt, det er hvor mye og hvor ofte du spiser av de usunne matvarene som er avgjørende.

KAN SPISE: Denne oversikten ble lagt frem av Helsedirektoratet på konferanse onsdag 4. juni. Den viser ultraprosesserte matvarer du bør begrense. Og andre ultraprosesserte matvarer det er greit å spise. Foto: Skjermdump, Helsedirektoratet

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.