7 hours ago
1
Det har gått over et år siden den skremmende kvelden på jobb for Benyamin Almås.
Tilbake på åstedet, er han fortsatt sterkt preget.
Hendelsen som skjedde her den varme sommerkvelden har gitt Benyamin en rekke plager. Både fysisk, psykisk og pengemessig.
Nå ønsker 28-åringen å ta et oppgjør med rettsvesenet.
For gjerningspersonen slapp altfor billig unna, mener Benyamin.
Angrepet bak bardisken
Hendelsen skjedde under EM-finalen i fjor sommer.
Ifølge Benyamin startet kvelden rolig, frem til tre personer kom inn døra til baren.
– Jeg så at en av dem prøvde å gjemme en øl han hadde med seg, sier Benyamin.
Som barsjef og bartender konfiskerte han ølen og sa at de ikke fikk servert mer som følge av hvor mye alkohol de hadde fått i seg.
Sekunder senere eskalerte situasjonen.
– Plutselig smalt det, som en bombe.
– Jeg falt bakover bak et kjøleskap, og det fløy glass overalt. Han sto og kastet glass etter meg. Hele baren og sofaområdet ble dekket av glassbiter.
Da Benyamin så ned, var skoene hans dekket av blod.
– Jeg hadde fått et dypt kutt i hånden som traff en nerve og blodet rant.
Gjerningspersonen la på sprang etter å ha kastet en rekke glass mot Almås. I sjokktilstand løp barsjefen etter, men uten å ta han igjen.
Politiet ble koblet på og fikk tatt hånd om gjerningspersonen.
Mer om det senere.
Måtte slutte i jobben
Nesten halvannet år etter angrepet er det nesten ingen synlige skader på Benyamin.
Kun ett lite arr på hånden.
En nerve i hånden ble skåret over og han slet med å bruke hånden normalt i tiden etterpå. Det gikk utover jobben som bartender og han måtte sykmeldes.
Ikke bare en gang, men ni ganger.
TV 2 har lest alle legejournalene. Kuttet beskrives som dypt og det påpekes at pasienten har intense smerter.
Etter flere besøk hos legen, uten at det ble en bedring, måtte han legges på operasjonsbordet 1. oktober.
– Til slutt klarte jeg ikke å stå i jobben som bartender og barsjef. Som leder må man håndtere uenigheter hver dag, men jeg ble redd og utrygg. Jeg måtte slutte, sier Benyamin.
Han har fortsatt redusert kraft i hånden og konstante smerter, forteller Benyamin.
– Jeg har fortsatt ingen følelse i deler av fingrene, og grep og bevegelser gjør vondt. Jeg kan ikke spille gitar lenger, og ting som å spille PlayStation, skrive på tastatur eller bare ta noen i hånden er smertefullt.
– Det er små ting hver dag som minner meg på hendelsen – å klappe, skrive, ta hånden i lomma. Det går aldri helt over.
Store tap
Etter å ha sluttet i jobben, fikk Benyamin godkjent skaden som yrkesskade.
Likevel opplever 28-åringen betydelige økonomiske tap.
– Jeg tapte 150.000 kroner totalt. Nav godkjente dagpenger fra første dag, men det dekker langt fra det jeg hadde tjent, sier han.
Han har derfor søkt om erstatning hos politiet og Kontoret for voldsoffererstatning.
Erstatningskravet er basert på dokumentert inntekt, forventet inntekt, sykepengeutbetalinger og faktiske utgifter til behandling og oppfølging.
Men det økonomiske tapet er ikke det verste.
– Jeg sliter fortsatt psykisk. Jeg er alltid på vakt. Ikke direkte redd for å bli angrepet, men jeg er konstant bevisst på at det kan skje.
– Jeg går til psykolog og prøver å jobbe med det, men det sitter dypt.
Trodde ikke det han leste
Den samme kvelden som angrepet fant sted, ble Benyamin avhørt, i likhet med flere vitner.
Politiet fikk også tilgang på overvåkingskameraet i baren som fanget hendelsen.
TV 2 har bedt om innsyn i overvåkingsvideoen, uten å ha fått svar.
Etter avhøret fikk Benyamin beskjed om at politiet ville kontakte han videre.
– Jeg hørte ingenting før jeg mottok brev 3. oktober 2024 om at saken var avgjort med forelegg for kroppskrenkelse.
Da ringte han politiet og uttrykte at han mente reaksjonen var altfor lav. Som svar skal han ha fått beskjed om at han kunne klage innen tre uker.
To uker senere sendte Benyamin klage til politiet med krav om en ny vurdering av saken, etter §273 kroppsskade eller §272 grov kroppskrenkelse.
Fem måneder senere, i mars 2025, ble Benyamin innkalt til nytt avhør. Han ble bedt om å ta med dokumentasjon på skadene, noe han gjorde.
Det tok ytterligere to måneder før han fikk beskjed om at han skulle vitne i retten 25. september 2025.
Endelig, tenkte Benyamin.
Men så kom sjokket.
«Lite tillitvekkende»
Kun to dager før Benyamin skulle vitne mot gjerningspersonen i retten, kom den nedslående beskjeden.
Rettssaken ble trukket.
«Årsaken er at siktede vedtok forelegget 18. september 2024, innen foreleggets frist. Dette har ikke blitt oppdaget før nå.»
Det skriver påtalemyndigheten i et brev til Benyamin, som TV 2 har lest.
Videre i brevet beklager påtalemyndigheten for konsekvensene og belastningen dette innebærer.
Benyamin ba om en skriftlig redegjørelse for hvordan feilen kunne oppstå.
I svaret innrømmer påtalemyndigheten at saken ikke burde blitt behandlet som kroppskrenkelse:
«Det er flere gode grunner til at saken burde vært behandlet som en kroppsskade fremfor en kroppskrenkelse.»
Benyamin syns beskjeden var tung å motta.
– Jeg hadde forberedt meg i fire måneder på å vitne, og så bare får jeg en melding om at saken er avlyst. Det var brutalt.
Helt annen hverdag
Arbeidsgiver har, i henhold til arbeidsmiljøloven § 5-2, plikt til å varsle Arbeidstilsynet og politimyndighetene ved alvorlige arbeidsulykker eller dødsfall.
Det er imidlertid kjent at ikke alle arbeidsulykker blir meldt til Arbeidstilsynet, som kun registrerer de ulykkene som faktisk varsles.
Derfor reflekterer statistikken bare de varslede ulykkene og gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av omfanget.
Fra 2020 til 2024 har Arbeidstilsynet mottatt varsler om ti ulykker i serveringsbransjen.
Det er riktignok oftere at ansatte blir utsatt for vold og trusler.
– Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse viser at 3,7 prosent av servitører rapporterer om å ha bli blitt utsatt for vold på jobben i løpet av det siste året, sier seksjonsleder i Arbeidstilsynet Gunn Robstad Andersen til TV 2.
Hun er klar på at ingen arbeidstakere skal bli utsatt for vold og trusler i forbindelse med arbeidet sitt.
– Arbeidsmiljøloven er tydelig på at arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre gjennom arbeidet. Det skal være trygt å gå på jobb, forteller hun.
– Bidratt best mulig
Arbeidsgiveren Cafe Fiasco, som ligger midt i sentrale Oslo, reagerer selv på hendelsen og måten slike hendelser som oftest blir behandlet.
– Det er trist at denne type saker stort sett blir henlagt, eller i beste fall ender med et lite pålegg, sier daglig leder hos Cafe Fiasco, Mille Eikeland.
Hun forteller at Benyamin er en skikkelig fin fyr og beskriver hendelsen som tragisk.
– Vi har tatt denne hendelsen svært alvorlig, og bidratt på mest og best mulig vis.
Det er Benyamin enig i.
– Eierne her har vært fantastiske. De har hjulpet meg hele veien, og til og med dekket medisinske utgifter. Jeg skylder dem masse.
Han synes det var helt fantastisk å jobbe i baren.
– Det var et utrolig arbeidsmiljø, masse bra folk og stamgjester – en liten perle.
Benyamin jobber nå i Bane NOR, på trafikkstyringssentralen. Han beskriver det som en helt annen hverdag uten kundekontakt.
– Det er deilig, men jeg savner det sosiale fra baren.
Fraværende
Benyamin reagerer sterkt på at gjerningspersonen kom unna med et forelegg.
– Jeg syns det er helt sykt at en så alvorlig voldshendelse kan avgjøres med et forelegg. Han godtok forelegget før jeg i det hele tatt var ferdig operert.
For Benyamin har håndteringen av saken gjort et dypt inntrykk.
– Jeg føler det ikke har vært noen form for rettferdighet. Han fikk et forelegg på 10.000 kroner, mens jeg sitter igjen med varige skader og store økonomiske tap.
– Jeg har mistet tilliten til rettssystemet. Det er ingen ivaretakelse av ofre. Man ringer og ringer, men får aldri svar, sier han.
Vedtok forelegget
I tilknytning til tiltalebeslutningen og at saken skulle opp i retten, fikk gjerningspersonen oppnevnt en forsvarsadvokat.
– Min klient erkjente vedlegget og vedtok det, sier hans advokat, Bendik Falch-Koslung, til TV 2.
Han forklarer at det er helt naturlig når man vedtar et forelegg, så skal saken ikke fremmes for retten.
– Her virker det som politiet har gjort en feil og ikke informert fornærmede godt nok, men det er ikke min klients feil. Han har vedtatt forelegget og gått videre med livet, sier Falch-Koslung.
Legger seg flate
Påtaleavsnittsleder og politiinspektør Marthe Notøy viser til politiets brev til fornærmede 6. oktober i år, hvor de beklaget seg overfor fornærmede.
– Vi står ved vår beklagelse og har forståelse for fornærmedes kritikk, skriver Notøy til TV 2.
Hun forklarer at slik som det fremgår i brevet, ble det besluttet å oppheve et vedtatt forelegg, uten at det var hjemmel for dette.
– Denne feilen ble dessverre først oppdaget etter at det var tatt ut tiltale, og kort tid før berammet hovedforhandling.
Politiinspektøren forklarer feilen som følger:
– En fornærmet i en straffesak som gjelder kroppskrenkelse, vil normalt ikke bli varslet om at saken avgjøres ved forelegg. På det tidspunktet da denne saken ble avgjort med forelegg, var politiet ikke kjent med det reelle skadeomfanget. Dette ble først klarlagt gjennom den senere etterforskningen, som ble iverksatt på bakgrunn av fornærmedes klage.
Det vedtatte forelegget har imidlertid, slik det fremgår av brevet til fornærmede, virkning som rettskraftig dom.
– Vi har forståelse for at dette oppleves belastende for fornærmede ved at straffereaksjonen som gjerningspersonen er ilagt ikke står i samsvar med alvorligheten av handlingen.
– At feilen ikke ble oppdaget tidligere er sterkt beklagelig, ettersom det medførte en ekstra byrde for fornærmede ved at han fikk en forventning om at saken skulle behandles i retten.
Notøy forteller videre at støttesenteret for kriminalitetsutsatte ble koblet på så snart feilen ble oppdaget. Fornærmede har tilbud om oppfølgning derfra nå.
– Vi har evaluert behandlingen av denne saken og følger opp hvordan vi kan unngå at dette skjer igjen.
English (US)