Behandlet Kjerkol-saken på vegne av Nord – nå mener professoren Kjerkol gjør rett i å klage

Torsdag ble det kjent at Kjerkol klager på at masteroppgaven i kunnskapsledelse ved Nord universitet ble annullert av nemnda for studentsaker.

Det betyr at det er Felles klagenemnd, det øverste klageorganet i akademia, som får saken på sitt bord.

Det skjer neppe før til høsten.

Ifølge Khrono er saksbehandlingstiden der minst fire måneder.

Men avgjørelsen om å klage saken til Felles klagenemnd får støtte fra professor ved Universitetet i Oslo, Lars Klemsdal.

– For allmennhetens del, gitt at saken er såpass kjent og har en såpass høy prestisjefaktor, er min anbefaling å ta saken videre.

Klemsdal har selv vært inne i saken. Han var nemlig inne som fagperson da Kjerkols oppgave ble vurdert av «gjenopptakelseskommisjonen» tidligere i år.

Når han nå anbefaler Kjerkol å anke, er det kun på prinsipielt grunnlag.

– Det er for å bidra til en klargjøring av regelverket. For det er helt klart at det er en uklar praksis på dette feltet.

Han uttalte seg først om Kjerkol-anken i Khrono.

Vurderte at saken skulle sendes til nemnda

Det var sammen med førsteamanuensis Anne Kamilla Lund ved Nord universitet at de i vinter fikk oppdraget å vurdere om Kjerkol og medstudentens oppgave skulle sendes til nemnda for studentsaker.

Det skjedde etter at privatpersoner og media hadde avslørt at det fantes flere titalls eksempler på tekstlikhet i Kjerkol og medstudentens oppgave med andre oppgaver.

De valgte da å sende saken til behandling i nemnda med ordlyden «Mistanke om juks».

Da vurderingen fra nemnda ved Nord forelå, var konklusjonen slående.

«Fusk i form av plagiat i et omfang som her, kan ikke ha oppstått uten forfatterens kjennskap til handlingen totalt sett.»

Og:

«Nemnda for studentsaker har dermed kommet til at Kjerkol har fusket forsettlig».

Det var en vesentlig strengere vurdering enn det Klemsdal og Lund kom frem til.

Skiller mellom tekstlikhet og plagiat

– Vi er ikke overrasket over at nemnda kom frem til at noe av oppgaven kunne vurderes som fusk, men det nemnda la til grunn var langt utover det som vi la til grunn i vår mistanke, sier Klemsdal.

Han sier de la til grunn et annet kriterium for plagiat enn det som nemnda gjorde.

– Vi sier ikke at tekstlikhet, altså gjengivelse av andres tekster uten å referere til det, nødvendigvis innebærer plagiat. Det må være et unikt uttrykk fra kilden man gjenbruker, for at vi skal snakke om plagiat i form av tyveri.

Han frykter at man kan ende opp i en situasjon hvor nemndene ender opp med en veldig streng plagiat-praksis.

– Det kan vi ikke leve med, fordi det svarer ikke helt til hvordan vi fagfolkene vurderer det.

Derfor mener han på prinsipielt grunnlag at saken bør prøves i Felles klagenemnd.

– Jeg tenker at det er viktig for offentligheten at denne saken prøves ferdig, fordi vi trenger en større grad av klargjøring, sier Klemsrud.

To ulike spørsmål

– Det er to spørsmål i Kjerkol-saken: Det ene er om hun og medstudenten har fusket. Det andre er om universitetets nemnd hadde hjemmel i loven til å omgjøre vedtaket og annullere mastergraden, sier Magnus Stray Vyrje.

Han er advokat med opphavsrett som ett av sine spesialområder.

Stray Vyrje mener spørsmålet om hvorvidt de mange tekstlikhetene i Kjerkols og medstudentens oppgave kvalifiseres som juks, er ganske klart.

– At det er plagiat, er ganske åpenbart. Spørsmålet er om universitetets opprinnelige sensurvedtak kunne omgjøres i Kjerkols disfavør.

Han tror saken i Felles klagenemnd i stor grad kommer til å handle om hvorvidt nemnda for studentsaker ved Nord universitet hadde anledning til å omgjøre sensuren Kjerkol og medstudenten fikk i 2021.

– Det er i utgangspunktet et rent forvaltningsmessig spørsmål om man kunne omgjøre vedtaket til ugunst for Kjerkol, når vedtaket ble truffet på et uriktig grunnlag.

Tror ikke klagen vil føre frem

Kjerkols advokat Marianne Klausen har overfor NRK argumentert at vilkårene for å omgjøre vedtaket ikke er til stede.

Det er fordi også sensorene, som i 2021 ga oppgaven karakter B, og senere A ved muntlig, også var kjent med tekstlikheten i oppgaven da karakteren ble satt.

– Nemnda ved Nord universitet har også drøftet dette i vedtaket, og skriver at de må ha muligheten til å omgjøre vedtaket fordi det ikke var kjent at det var fusk under sensuren. Det ble kjent at det var tekstlikhet, men det var ikke kjent at tekstlikheten var fusk. Derfor mener nemnda at de kan omgjøre vedtaket.

– Mener du de hadde anledning til å omgjøre vedtaket?

– Ja, jeg mener nemnda har anledning til å omgjøre vedtaket til ugunst på rent forvaltningsmessig grunnlag, sier Stray Vyrje.

I likhet med Klemsdal tror han det kan være greit at Felles klagenemnd får prøve spørsmålet om omgjøring.

– Jeg tror ikke Kjerkols klage vil føre frem. Men det kan likevel være greit at Felles klagenemnd får mulighet til å prøve omgjøringsspørsmålet.

Dersom Kjerkol ikke får medhold i Felles klagenemnd, kan saken ende i rettssystemet, og i ytterste konsekvens i Høyesterett.

Skal forsvare selvplagiering i Høyesterett

Og det er nettopp i Høyesterett at Stray Vyrje skal møte i september.

Han forsvarer nemlig studenten som regjeringen, ved daværende minister for forskning og høyere utdanning Sandra Borch (Sp), tok til Høyesterett for å ha gjenbrukt to tekstavsnitt fra en tidligere underkjent besvarelse.

Her vil han argumentere for en mer akademisk tilnærming i fuskesaker enn det som har vært tradisjon til nå.

– Hva betyr det?

– Ta et spørsmål om tekstlikhet. Man kan ikke si at grensen for plagiat går ved 11 eller 13 ord. Man må, mener jeg, blant annet se på konteksten og ordene som gjenbrukes.

Han drar et eksempel hvor en student gjenbruker setningen: «Galdhøpiggen er Norges høyeste fjell».

– Gjenbruken kan her ikke i seg selv medføre plagiat og fusk. Det er ikke noe ved denne setningen, litterært eller innholdsmessig. Det er noe alle vet. Fuskevurderingen må gjøres bredere og mer akademisk, mener jeg. Hvis ikke blir vurderingen rigid.

Han sier Høyesterett i høst vil måtte tråkke opp og se nærmere på hvordan fuskevurdering skal gjøres.

– Hvor bredt eller smalt vurderingen skal gjøres, vil være ett av hovedspørsmålene når saken om selvplagiering kommer opp i september.