Da livet strammet seg til,

var lykken en svett garderobe,

speilblank is – og venner for livet.

  • Anders Minge

Publisert: Publisert:

For mindre enn 30 minutter siden

Hun har gitter foran ansiktet.

Rundt halsen sitter en krage som skal hindre skader fra slag.

Klokka er 06.45.

Isen ligger speilblank.

Nummer 10 Tveit er klar.

Også denne onsdagsmorgenen ringte klokka litt før seks hjemme i eneboligen i Stavanger.

Utenfor stuevinduet kunne hun se morgentåken ligge søvnig over Stokkavatnet.

I gangen sto den gigantiske bagen pakket og klar.

A-menneske?

Nei, nei.

Egentlig var dette helt feil. Egentlig skulle hun ligget litt lenger. Tatt en tominutter til. Slumret til lyset fikk tak.

Men hun visste hva som ventet, hva gevinsten var, og hvordan hun kom til å føle seg om litt, om en time og for resten av dagen.

Les hele saken med abonnement