Barnet må settes i sentrum, ikke likestillingshensyn

Samlivsbrudd med høykonfliktnivå berører 10.000 barn i året. Det er for disse barna den nye loven blir viktig, skriver Mina Gerhardsen. Foto: Dan P. Neegaard

Barneloven skal først og fremst være barnas lov og bidra til å løfte frem deres stilling når det stormer rundt dem og deres omsorgspersoner.

Vi stusser på Aftenpostens kommentator Synnøve Vereide Trampes tolkning av Barneombudets innspill rundt regjeringens forslag til ny barnelov. Vi sier ikke «mors beste = barnets beste».

Barnets beste er et grunnleggende menneskerettslig prinsipp som skal sikre at barns behov og interesser blir ivaretatt når det tas beslutninger som påvirker dem. Dette hensynet er så grunnleggende at Stortinget tok det inn i Grunnlovens paragraf 104 i 2014.

Kan gi mer konflikt

For å finne ut hva som er til det beste for barnet, må blant annet barnets rett til familieliv med begge foreldre og barnets rett til beskyttelse mot vold vurderes i saker etter foreldres samlivsbrudd.

Når departementet foreslår et lovregulert utgangspunkt om at den daglige myndigheten skal være delt, vil denne løsningen pekes ut som den førende og kan dermed tolkes som den beste. Det er barnets beste som må være førende for om den daglige myndigheten skal være delt.

Vi mener at forslag om delt daglig myndighet kan gi mer konflikt. Vår advarsel mot å ha en hovedregel om delt daglig myndighet er basert på kunnskap og råd hentet fra dem som møter disse familiene.

Familievern, psykologer, advokater og dommere har vært svært tydelige på at en løsning som skal tvinge frem samarbeid, vil skape mer konflikt. Dette kom også tydelig frem under høringen i familie- og kulturkomiteen.

Enig i intensjonen

Foreldre som blir enige, kan bli enige om det de vil. Barneloven får betydning når de ikke klarer å bli enige. Samlivsbrudd med høykonfliktnivå berører 10.000 barn i året. Det er for disse barna den nye loven blir viktig.

I dag må foreldre bestemme de store tingene sammen, som bosted, og de små bestemmes av den som til enhver tid har barnet. De mellomstore tingene, som skolevalg, SFO og fritid, følger av hvor barnet har fast bosted. En ny hovedregel om delt foreldremyndighet betyr at foreldre nå må bli enige om noen av de mellomstore valgene også.

Det kan gi nye områder for foreldre i konflikt å utkjempe sine slag på.

Tanken bak lovforslaget er at det er bra for barna å ha med begge foreldre som likeverdige og likestilte. Barneombudet er enig i intensjonen. Men teorien om likestilling mellom foreldre som et generelt gode for barn som opplever at foreldrene går gjennom et samlivsbrudd, har ikke dekning i forskning når det gjelder disse konfliktsakene.

Barnet må settes i sentrum

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom likestilling og barnets beste, men der det er det, må barnets beste veie tyngst. Barneombudet deler også Trampes bekymring for at barnet flyttes uten at den andre forelderen samtykker.

Derfor har vi tatt til orde for at avgjørelser om flytting skal ligge til foreldreansvaret, ikke til bosted eller daglig myndighet.

Barn som opplever skadelig foreldresamarbeid, trenger en lov som setter dem i sentrum, ikke likestillingshensyn.