Barnerommet ble innredet for tre år siden. I dag er sengen fortsatt tom

2 hours ago 1

I andre etasje, i enden av gangen, ligger barnerommet.

Ofte med lukket dør, for i perioder orker ikke Benedikte Østbu Gulliksen (26) å forholde seg til det.

Å se barnesengen, vognen og de bitte små klærne i kommoden, kan gjøre vondt.

Andre ganger kan det være akkurat det hun trenger. Som en bekreftelse på at hun vil prøve en gang til.

– Det er en påminnelse om hvorfor man skal gå gjennom harde behandlinger og alle disse sprøytene.

Det er tre år siden hun og mannen Stian Gulliksen (37) bestemte seg for at de ville ha barn.

Da var Benedikte 23 år. I sin mest fertile alder.

– Vi har blitt lært opp til at om du har sex, blir du gravid. Hvis du ikke har sex, blir du ikke gravid, sier hun.

– Med den holdningen, tror man at det skal være enkelt.

Men etter tre år er barnesengen fortsatt tom.

Nå krever 26-åringen mer informasjon.

Fallende fødselstall

«Norge trenger flere barn. Jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvordan dette gjøres», sa daværende statsminister Erna Solberg i sin beryktede nyttårstale i 2019.

År etter år med synkende fødselstall, var det som fikk henne til å rope varsku. Og nå oppfordret hun altså flere nordmenn til å ligge med hverandre.

Men lite har skjedd siden den gang.

Derfor ble et fødselsutvalg opprettet i 2024. De skulle finne ut hvorfor det har blitt færre fødsler de siste 15 årene, hva dette kan føre til, og hvilke tiltak som kan hjelpe.

Mandag 9. februar ble NOU-rapporten presentert. Forslag om pengestøtte til unge foreldre, kortere arbeidsdag og rullerende barnehageopptak er allerede blitt hyppig referert.

Men helt nede på side 234 står det noe Benedikte og organisasjonen Ønskebarn mener er vel så viktig.

Nemlig å øke unges kompetanse om evnen til å få barn.

Les om barneutvalgets foreslåtte tiltak for å øke kunnskapen lenger ned i saken.

Dårlige beskjeder

Kun to ganger har Benediktes graviditetstest vist to streker. Første gangen var det en falsk positiv test. Andre gangen spontanaborterte hun noen dager senere.

Av og til tar hun seg i å tenke: Hvis ikke kroppen hadde støtet ut fosteret, hvordan ville livet deres sett ut i dag?

Men hun skjønner at det ikke nytter å tenke slik. For nå vet hun at det er vanskeligere for henne å få barn enn for mange andre:

– Jeg var 25 år da jeg fikk høre at jeg ikke kan bli gravid på egen hånd.

Det var sommeren 2024 at hun pratet med en venninne som nettopp hadde påvist Polycystisk ovariesyndrom (PCOS).

Det er en hormonforstyrrelse som kan påvirke menstruasjon og eggløsning og gjøre det vanskeligere å bli gravid.

– Hun beskrev symptomene, og så tenkte jeg at dette er jo meg.

Etter samtalen med venninnen, gikk derfor Benedikte til legen.

Og hypotesen hennes viste seg å stemme: Hun fikk påvist en mild grad av PCOS.

– Hva gikk gjennom hodet ditt da?

– Lettelse. Og så kjente jeg jo på at dette skulle jeg ha visst før.

For Benedikte har hatt uregelmessig syklus i årevis. Men da hun spurte legen sin om dette nesten fem år tidligere, fikk hun beskjed om at alt var normalt, forteller hun.

Derfor tenkte hun ikke noe mer over det.

Det angrer hun på i dag.

– Kunnskapen er ikke god nok

Nesten all informasjon 26-åringen har fått om ufrivillig barnløshet og PCOS, er gjennom Instagram.

– Det burde egentlig ha kommet fra leger, helsesøster eller noen andre – og ikke fra sosiale medier. Det er ikke der du skal lære, sier Benedikte.

Det er Lise Boeck Jakobsen enig i. Hun er styreleder for Ønskebarn, en organisasjon for fertilitet og ufrivillig barnløse.

Hun mener man lærer mye om hvordan man skal unngå å bli gravid, men lite om hvordan man faktisk blir det.

– Kunnskapen er ikke god nok i dag om det å bli gravid og hva som skal til for å kunne få barn, slår Jakobsen fast.

Flere og flere trenger hjelp for å bli gravide. De nyeste tallene viser at 5,5 prosent av barna som blir født i Norge, er resultat av assistert befruktning.

Så for mange nytter det ikke å kun ha sex.

– Og det tenker jeg det er fint å presentere på et eller annet nivå flere ganger i løpet av grunnskolen og videregående skole, sier Jakobsen.

Tre tiltak

At unge kan for lite om evnen til å få barn, fastslår også fødselsutvalget i sin ferske NOU.

Forskningen de har gjennomgått, viser at unge voksne mangler kunnskap om at evnen til å få barn henger sammen med alder, livsstil, helseatferd og helse, skriver de.

Flere studier viser at mange ikke vet at kvinnens fruktbarhet faller markant fra rundt 35-årsalderen. Flere overvurderer også sjansen for å lykkes med IVF-behandling.

Det er en form for assistert befruktning der egg hentes ut fra kvinnen, befruktes med sædceller i et laboratorium og settes tilbake i livmoren.

Derfor anbefaler utvalget en gjennomgang av hvordan denne kunnskapen er dekket i utdanningsløpet.

De mener det bør gjøres en gjennomgang av:

Hvordan både kvinner og menns reproduktive helse er beskrevet i pensum for de eldste elevene.
Hva som er kunnskapsstatus på dette feltet.
Hvordan denne kunnskapen best kan formidles på en effektiv og alderstilpasset måte.

«Hensikten med informasjonen er å gjøre det enklere for framtidens unge voksne å ta kunnskapsbaserte beslutninger om sin egen reproduksjon. Det er viktig at informasjonen som blir gitt, er nøytral og kunnskapsbasert», skriver utvalget.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ønsker ikke svare på om elevene i dag lærer nok om fertilitet i skolen.

TV 2 har også spurt barne- og familieminister Lene Vågslid om regjeringen vil iverksette fødselsutvalgets foreslåtte tiltak.

«Det er altfor tidlig å allerede i dag si noe om hvilke tiltak vi vil følge opp, men vi tar med oss dette videre i regjeringens arbeid», skriver hun i en epost.