Barnelovdebatt på ville veier

Det er ønsketenkning at delt daglig myndighet vil redusere konflikter, skriver Agnes Andenæs og Eir Torvik. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Forslaget til ny barnelov sauser sammen diffuse begreper om samarbeid og fellesskap.

20. mai hadde vi en kronikk i Aftenposten om dominerende «sannheter» i debatten om ny barnelov: At likestillingsprosjektet mellom mødre og fedre som bor sammen, er fullført, at en hovedregel om «delt daglig myndighet» vil redusere konflikter, og at voldsutsatte barn må reddes «på andre måter».

Det første stemmer ikke med eksisterende forskning, det andre er ønsketenkning, og det tredje lukker øynene for at vold dessverre ikke er noe unntak i sakene som ender i retten.

I to forskjellige debattinnlegg har nestleder i MannsForum Tommy Karlsen, og deretter førsteamanuensis Jan Erik Dahl og professor Eivind Meland, rykket ut med høystemt kritikk. Ingen av dem svarer imidlertid på vår invitasjon om å se nærmere på de overordnede forståelsene. I stedet illustrerer de nettopp de «sannhetene» vi har pekt på.

Ifølge Dahl og Meland har foreldrene som ender med full rettssak «normal omsorgsevne», så det er bare å kjøre på med delt daglig myndighet også her.

Vet de ikke hvor vanlig det er med vold i disse familiene – som oftest vold fra far mot mor – og at dette klart bryter med hva som er god omsorg? Karlsen på sin side omtaler loven og rettsapparatet som ekstremt urettferdig, men tar feil når han hevder at retten blir tvunget til å rangere foreldrene og at far blir sittende igjen alene på grunn av morspresumpsjon.

Langt mer bekymringsfullt er det at tilsvarende ideer om det uvanlige, urettferdige og utdaterte også preger politikernes tenkning. Lovforslaget sauser dette sammen med diffuse begreper om samarbeid og fellesskap, og delt daglig myndighet, som ingen vet hva er.

I denne saken hadde det vært fornuftig å gjøre som Naomi Ichihara Røkkum (V) i familie- og kulturkomiteen anbefaler: utsette hele greia av hensyn til barna.

Særlig de voldsutsatte barna.