Barnehagekrisen: Siri byttet yrke. Jesper er på vei inn

22 hours ago 1

Siri Hemmingby Hage (39) fikk nok av slitasjen som barnehagelærer og ble gravferdskonsulent i Trondheim.
Jesper Solli (31) elsker jobben i Skillebekk barnehage og studerer nå til å bli barnehagelærer mens han jobber i barnehagen.
Regjeringen øker antall studieplasser innen ABLU-ordningen for barnehagelærere for å møte bemanningskrisen.
ABLU-ordningen = arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning
Barnehagelærerutdanningen har hatt nedadgående søkning den siste tiden.

Begge er i 30-årene. Begge er småbarnsforeldre og har jobbet i barnehage i flere år. Og begge har elsket det.

Men der stopper likheten.

Mens Siri Hemmingby Hage (39) opplevde en kraftig slitasje av jobben i barnehagen i Trondheim, opplevde Jesper Solli (31) at han hadde havnet på riktig hylle i Skillebekk barnehage i Oslo.

Les også: Bemanningskrise

Begge er en del av bemannings- og rekrutteringskrisen som rir barnehage-Norge som en mare. Men med forskjellige historier.

Gravferdskonsulenten:

– Jeg følte at jeg var en god barnehagelærer i en god og stødig barnehage. Men det var rammen rundt som begynte å tynge meg. Jeg kjente på at jeg skulle ønske at jeg kunne ha fulgt opp enkelte barn på et helt annet vis og bidratt mer med lekenhet inn i barnehagen i både dannelse og læring. Med mer mulighet for bedre tilknytning og tid til den som roper høyest og kanskje spesielt den som ikke roper i det hele tatt, sier Siri Hemmingby Hage til VG.

Hun skiftet jobb og bransje, og er nå gravferdskonsulent hos Verd begravelsesbyrås avdeling i Trondheim.

– Jeg tenkte: hva hvis jeg ikke skal gjøre det her for alltid? Hvordan vil det være å jobbe i barnehage når jeg nærmer meg 60?

Det eksistensielle spørsmålet fikk et svar. Hun skulle egentlig bare inn på Finn.no og se etter noe «barnegreier».

– Så lå det en annonse der fra Verd begravelsesbyrå. Jeg leste den og det som sto der var så tilknyttet hva jeg så etter. En jobb der jeg kunne bruke mye av utdanningen min og mange av de egenskapene jeg har. Jeg oppfattet det som overførbart, så jeg bare sendte inn i en søknad, forteller Siri.

– Hva hadde vært tyngst med å fortsette i barnehage?

– Det er et komplekst spørsmål. For jeg kan ikke si at det var den ene tingen. Det er heller det trykket over tid som man står i, med en kontinuerlig emosjonell belastning. Altså, du kommer hjem fra jobb, så er du overstimulert og føler ikke at du har vært en god barnehagelærer med et godt blikk for alle barna. Du ser så godt og kjenner på kroppen hva du så gjerne skulle ha hatt muligheten til å gjøre, tror jeg, svarer Siri.

Barn under radaren

– Hva var det beste med jobben som barnehagelærer?

– Kanskje når ressursene lå til rette for å ha den lille gruppen og ha tid til å se alle. Spesielt de som fort kan gå under radaren i en travel og høylytt hverdag, svarer Siri Hemmingby Hage.

Hun opplever en helt annen mulighet til å gi av seg selv til sine egne tre barn etter arbeidsdagene som gravferdskonsulent – enn da hun var i barnehagen.

– Jeg ga så mye av meg selv i den jobben, at det ikke var så mye igjen på slutten av dagen.

En annen fordel i den nye jobben hennes, er at årslønnen ligger en del høyere enn den hun hadde som barnehagelærer.

Siri forteller også om et stort omfang av press, tempo og stress. Samt et lydnivå i barnehagene som på ingen måte kan sammenlignes med begravelses-bransjen.

Nylig kom en undersøkelse gjengitt i Utdanningsnytt – som viser at en av fem ansatte i barnehagene vurderer å slutte på grunn av høyt støynivå.

Arbeidsgiver dekker også det hun skal trenge av utstyr, klær og transport for å utføre jobben.

Barnehagelærer-studenten:

I Skillebekk barnehage er tobarnsfar Jesper Solli som en magnet på barna. Han er typen som finner seg lett til rette over alt. Egentlig er han ikke så opptatt av forandring. I tillegg jobber også moren til barna hans der.

Men nå er han altså i gang med barnehagelærer-utdanning mens han fortsatt jobber som medarbeider i barnehagen.

– Hvorfor satser du på å bli barnehagelærer?

– Det er jo fordi jeg liker jobben og liker å være her i barnehagen. Samtidig er det gøy å studere nå og føle at man kan utvikle seg litt. Man lærer mye som medarbeider også, men barnehagelærerutdanning gir jo litt mer faglig innsikt.

– Og så er det fint å kunne studere på den måten som vi gjør da: Lære to dager i uken, og så tar jeg det med meg inn i barnehagen på mandag, beskriver Jesper.

– Du fikk litt push av de andre ansatte her?

– Ja, jeg er litt hjemmekjær, og bare liker at ting er som de er.

Så trenger jeg av og til noen til å dytte meg litt av gårde.

Han fremhever bemanningen på Skillebekk i Frogner bydel som helt super. Det er nok ikke helt gjengs for barnehagene hverken i Oslo eller så mange andre steder.

Mens noen er opptatt av hvilken status det har å jobbe i barnehage, så har ikke Jesper Solli brydde seg så mye om det.

– Mitt utgangspunkt er at jeg er veldig fornøyd med å være her. Jeg vil jo likevel tro at bildet der ute er at det er strevsomt å være i barnehagen, og at folk ofte blir utslitte. Men det er på en måte ikke mitt inntrykk det, da. Jobben er veldig givende, den gir energi. Man gleder seg. Det går selvsagt litt opp og ned, men man gleder seg nesten hver eneste dag til å komme på jobben.

– Når opplever du mestring, eller kanskje til og med lykke i jobben din?

– Det er jo nesten hver eneste dag når jeg ser barna smile. Det kan være noe så enkelt som å leke monsterlek ute, og du har syv hylende barn som bare elsker å være der. Og jeg digger det selv også. Det er ikke noe mer som skal til, egentlig.

Jesper har nå en årslønn på litt over 500.000 kroner i året som barnehagemedarbeider. Som ferdig utdannet barnehagelærer stiger lønnen hans til rundt 650.000.

– Det var kanskje også noe av grunnen til at jeg begynte å studere, sier 31-åringen til VG.

Sigrun Aasland (Ap) som er minister for høyere utdanning, smiler bredt når hun hører hvor godt Jesper trives i jobben med ungene.

Ministeren:

– Et veldig godt forbilde. Vi trenger flere slike rollemodeller. For nå må vi snu alle steiner for å få flere barnehagelærere. Vi trenger økt bemanning, og har satt av mye penger til det. Men vi må ha folk. Og vi jobber med å snu trenden på den vanlige barnehagelærerutdanningen, som vi har klart det for grunnskolelærerne, sier statsråden.

Aasland tror de har funnet den riktige- og moderne måten å tenke rekruttering på – ved å tilby barnehagelærer-studier for folk som allerede jobber i barnehagene.

– Utdanning mens barnehageansatte jobber – er en skikkelig fremtidsrettet måte å tenke på. Vi har jo derfor økt fra 100 til 500 plasser bare på fem år for denne typen utdanning.

Aasland ser også at ordningen «Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning» (ABLU) er populær.

– De som tar den utdanningsveien blir i barnehagene. De vet jo akkurat hva de går til. Og så tror jeg det er et veldig godt poeng at de kan «henge» kunnskapen på jobben i barnehagen fortløpende, så de kanskje får enda mer ut av utdanningen, sier hun.

Kunnskapsdepartementet vil bare fortsette å skalere opp ordningen, lover ministeren for studier og forskning.

– Vi trenger også at flere velger utdanning og yrke litt på tvers av tradisjonelle mønstre. Og vi trenger at han her som liker å tulle med barna – har utdanning som barnehagelærer, sier Aasland henvendt til Jesper Solli.

– Noen forlater yrket fordi det er for mye jobb og for lav bemanning mange steder.

Hva gjør du med en slik ond sirkel?

– Svaret er jo å få flere inn i utdanning. Vi har jo også bevilget mye penger nå til toppbemanning i barnehagene. Men vi må jo ha mennesker til å fylle de arbeidsplassene. Og da må vi ha flere som har vært gjennom den utdanningen, svarer Sigrun Aasland.

Read Entire Article