Barndomsbilder sprer seg etter regnbueflagg-krangel

Du har kanskje sett det på sosiale medier.

Profiler, kjendiser og andre deler et bilde fra de selv var yngre og teksten «Han/hun/hen hadde trengt et regnbueflagg i skolegården».

Engasjementet ble satt i gang etter at en foreldregruppe ville stoppe flagging med regnbueflagget ved en skole på Karmøy.

Det ble opprettet en spleis, for å samle inn penger som skal gå til advokathjelp for foreldre og elever for å stoppe det de kaller «pride-tvang» i skoler.

Så ble det opprettet en motspleis, og personen bak spleisen oppfordret til å legge ut et slikt bilde.

Ble takket på gata

Én av dem som heiv seg på oppfordringen er Kjetil Krogstad. Han har over 700.000 følgere på Instagram.

Egentlig hadde han ikke tenkt til å legge ut noe om pride i juni, men så ble han engasjert i saken om regnbueflagg i skolen, forteller han til NRK.

– Jeg har jo min egen oppvekst og historie, så da ble det litt spontant til at jeg skrev det innlegget en kveld. Jeg er helt sjokkert over responsen. Så fint at det kan treffe så mange.

Etter innlegget ble Krogstad stoppet på gata i hovedstaden av en mann som hadde sett posten.

– Vi så hverandre inn i øynene, og han takket. Jeg hadde bare lyst til å gi han en stor klem, for det var et så fint øyeblikk, sier han.

– Det er derfor man gjør det her og deler egne historier.

For Krogstad betyr regnbueflagget at alle er velkomne.

– Det representerer meg og det representerer alle. Mange kan diskutere det ene og det andre med hva pride står for, men i bunn og grunn er det bare kjærlighet.

Flere kjente personer har gjort det samme. På Facebook har blant annet Anne Holt, Ola Hoftun Lillelien og Noman Mubashir lagt ut barndomsbilder med samme tekst.

Håper på effekt

Noman Mubashir sier han kjente seg igjen da han så at innlegg med barndomsbilder begynte å dukke opp i sosiale medier.

Programlederen og foredragsholderen forteller at han ved mange anledninger har snakket om at han som 10-åring gjerne skulle sett regnbueflagget og blitt fortalt hva pride handler om.

– Da hadde min barndom vært lettere.

Mubashir sier det er rørende og sterkt å se engasjementet for årets pride.

– Jeg håper at det samlet kan gi en effekt at så mange deler bilder, forteller sine historier og setter ord på sine følelser.

Mye vond lesing

«Skulle gjerne sett flere regnbueflagg på 90-tallet», skriver Vetle Agledahl fra Larvik på Instagram.

Han tar seg selv i å unngå kommentarfelt under regnbueposter i sosiale medier i denne perioden, forteller han til NRK.

Vetle Agledahl, som er dirigent i Oslokoret og for Pubkor, har delt en instagrampost om at han gjerne skulle sett flere regnbueflagg på 90-tallet.

Faksimile: Vetle Agledahl

Vetle Agledahl, som er dirigent i Oslokoret og for Pubkor, har delt en instagrampost om at han gjerne skulle sett flere regnbueflagg på 90-tallet.

Faksimile: Vetle Agledahl

– Fordi det er så mye grums, hat og vond lesing. Men samtidig er det så mange som viser sin støtte og kjemper for retten til å elske den man vil, og jeg vil gjerne vise min takknemlighet til disse fine folka.

For han er regnbueflagget et symbol på stolthet, identitet, mangfold og inkludering.

– Men også en påminnelse om at skeives rettigheter og synlighet er noe vi aktivt må kjempe for og bevare.

– En påminnelse om at dette handler om mennesker

Trendforsker Michelle Orme mener trenden må ses i lys av en stadig mer polarisert debatt om pride og skeives rettigheter.

– Det har blitt veldig harde fronter. Da kan slike innlegg være med på å myke opp debatten ved å minne oss om at dette handler om levde liv, ikke om en dragkamp som skal vinnes, sier hun.

Ifølge trendforskeren kan de personlige historiene fungere som en påminnelse om hva debatten egentlig handler om.

– Det er barna som blir stående midt i dette. De som trenger et prideflagg vet ikke hvor de skal gjøre av seg, og de som får høre at de ikke skal anerkjenne det, vet heller ikke hvor de skal gjøre av seg, sier Orme.

Hun mener samtidig at debatten ville tjent på mer forståelse på tvers av standpunkter.

– Jeg savner litt at det går begge veier. At pride også er litt mer ydmyke. At man møtes litt mer på midten. Vi må huske at vi alle har forskjellige bakgrunner.