Barn som forsvinner fra Norge: Krever at regjeringen tetter hullene

I oktober fortalte VG historien til Hege-Kristin Hammer (9) som levde under grov omsorgssvikt og uten skolegang etter at hun flyttet til Gran Canaria med moren.

– Som barn mistet jeg både skole, trygghet og beskyttelse, fortalte Hege-Kristin.

VG avslørte i høst at mer enn 828 barn flyttet fra Norge de siste tre årene mens familien ble undersøkt av barnevernet.

Det betyr at det i snitt flytter ett barn fra landet hver eneste dag.

Flere stortingsrepresentanter har de siste ukene stilt spørsmål til barne- og familieministeren etter VGs saker om barna som forsvant.

Silje Hjemdal (Frp)

Familiepolitisk talsperson Silje Hjemdal (Frp) spurte Vågslid om hun ville innføre et nasjonalt barnevernregister for å fange opp barn som flytter hyppig. Det svarer Vågslid at hun er skeptisk til av hensyn til personvernpersonvernRegler og praksis som beskytter enkeltpersoners private informasjon fra å bli misbrukt eller delt uten tillatelse..

Stortingsrepresentant Liv Gustavsen (Frp) har bedt Vågslid svare Stortinget på hvordan hun vil tette hullene i systemet:

– Da moren flyttet utenlands, falt Hege-Kristin ut av barnevernets registre, og ingen grep ble tatt. Hun ble overlatt til seg selv, uten skolegang, stabil omsorg eller tilstrekkelig oppfølging, skriver Gustavsen.

Frp-politikeren mener Hege-Kristins sak viser en alvorlig systemsvikt.

Liv Gustavsen (Frp)

Hun skriver at norske barn i sårbare situasjoner risikerer å leve uten vern, til tross for at norske myndigheter kjenner til omsorgssvikt.

– Jeg ønsker å vite hvordan statsråden vil sørge for at slike barn ikke «forsvinner» fra systemet – og hvilke tiltak som planlegges for å sikre bedre samarbeid mellom barneverntjenester, skole og utenlandske myndigheter i slike saker.

Vågslid: – Regjeringen jobber langs ulike spor

I sitt svar skriver Lene Vågslid at regjeringen har tatt flere grep – både for å hindre at flyttingen skjer og for å styrke oppfølgingen dersom barnet allerede befinner seg i utlandet.

– Det er alvorlig hvis en familie flytter utenlands uten å være i stand til å ta seg av barna som flytter med, og regjeringen jobber langs ulike spor for å unngå at flere barn opplever det som beskrives i sakene representanten viser til, skriver Vågslid.

Hun viser blant annet til at regjeringen har foreslått å endre loven for å hindre skadelige utenlandsopphold. 

Lovforslaget skal behandles før jul, men har fått kritikk fra flere partier fordi det ikke inkluderer et eget punkt om utdanning.

Barneministeren viser til flere oppdrag hun har gitt Bufdir etter VGs avsløringer.

• Bedre registrering og statistikk over flyttesaker
• Fullstendig oversikt over bortføringer
• Oppdaterte retningslinjer for internasjonale barnevernssaker
• Bufdir skal fortløpende vurdere behovet for nye tiltak og kontaktkanaler med utenlandske myndigheter.

Lene Vågslid (Ap)

Overførte 6 saker til Norge

Vågslid skriver også at barn som bor i utlandet, skal følges opp av barnevernet i landet de bor i. Men hun legger til at det er mulig å be om at jurisdiksjonenjurisdiksjonenDet juridiske ansvaret og myndigheten et land eller en domstol har over en person eller et område. i saken overføres til Norge. 

Det vil si at norske myndigheter overtar ansvaret for barnet og barnevernssaken – selv om barnet bor i et annet land.

VG har undersøkt dette med BufdirBufdirBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet, en norsk statlig etat som jobber med barnevern, familievern og ungdomstiltak., som opplyser at de har gjort dette seks ganger siden 2022.

Anders Henriksen

Divisjonsdirektør i Bufdir

– Overføring av jurisdiksjon mellom land er et inngripende tiltakinngripende tiltakTiltak som har stor innvirkning på en persons liv eller rettigheter, og som derfor krever spesielle betingelser for å bli gjennomført. som bare skal gjøres unntaksvis, og da kun når strenge vilkår er oppfylt, skriver divisjonsdirektør Anders Henriksen.

Han legger til at sakene ikke bare gjelder barn som har flyttet fra Norge underveis i en barnevernssak. 

– Er det etablert noen nye tiltak eller kontaktkanaler med utenlandske myndigheter i høst? 

– Som statsråden peker på, er dette et område Bufdir arbeider kontinuerlig med, skriver Henriksen.

Han opplyser at Bufdir tar initiativ til møter for å bedre samarbeidet med enkeltland, deler erfaringer med andre nordiske land og har jevnlige møter med myndighetene i andre land i konkrete saker.

Jobber med retningslinjer

Bufdir jobber for tiden med å oppdatere og utvide retningslinjene for barnevernssaker med internasjonale dimensjoner.

Dette inkluderer også saker der barn flytter eller tas med ut av Norge underveis i en barnevernssak.

– Dette arbeidet er ikke ferdig ennå. Vi vurderer nå hvordan de best kan gjøres lett tilgjengelige for barnevernet. I mellomtiden har Bufdir publisert en egen informasjonsside som gir praktisk veiledning om hvordan barnevernstjenesten kan melde bekymring til utenlandske myndigheter, skriver Henriksen.