Barn må få være barn

Jeg deltok selv i kommentarfeltet i forbindelse med en tidligere sak her på FVN, der jeg uttrykte skepsis til utviklingen og rådene Bufdir kommer med. Som småbarnspappa har jeg naturlig nok meninger om dette.

Jeg skrev den gang at alle skal møtes med respekt og trygghet – uavhengig av kjønn, identitet eller livssituasjon. En holdning jeg regner med de fleste som oppdrar barn i 2026 har. Samtidig mente jeg det er problematisk når offentlige etater anbefaler å bevege seg bort fra helt grunnleggende og allment forstått språkbruk.

Nå opplever jeg at debatten har blitt for unyansert. Etter å ha lest Bufdirs råd i sin helhet (anbefales), har jeg også fått et mer nyansert syn. Dette er ikke nødvendigvis et forsøk på å endre språket for alle, men en veileder for ansatte i offentlige yrker som opplever usikkerhet i møte med enkeltmennesker.

Jeg mener likevel det er nødvendig å stille spørsmål ved hvor grensene for tilrettelegging bør gå. Ord som «gutt», «jente», «mor» og «far» beskriver biologiske og sosiale realiteter de aller fleste kjenner seg igjen i, og som fungerer godt i kommunikasjon – spesielt i møte med barn.

Nettopp derfor må vi være særlig varsomme når det gjelder barn. Barn trenger tydelige rammer, forutsigbarhet og et språk de forstår.

Samtidig kan situasjonen være annerledes for eldre ungdom og unge voksne. Her kan ansatte møte mennesker som selv uttrykker usikkerhet eller har gjort seg opp egne tanker om identitet. I slike tilfeller er det fornuftig at det finnes råd som kan bidra til at ansatte opptrer respektfullt og profesjonelt.

For meg handler dette om å skille tydeligere. Jeg støtter ikke at slike føringer brukes i møte med barn, og mener vi må være svært varsomme her. Samtidig bør rådene i større grad rettes mot eldre ungdom og unge voksne, der det er mulig å ha reflekterte samtaler om identitet.

Jeg tror vi er mange som ønsker det samme – et samfunn med respekt og rom for alle. Nettopp derfor må vi klare å ha en nyansert debatt, der det er rom både for å stille spørsmål og for å vise forståelse. Uenighet bør ikke tolkes som mangel på respekt ovenfor de få som ønsker å behandles eller omtales på en annen måte enn du og meg.

Men la barn få være barn.