– Bare døden kan gjøre slutt på lidelsene våre

1 week ago 9



Ett år med krig har gjort Gaza om til et utbombet ødeland preget av sult. 

I Deir al-Balah sentralt på Gazastripen samler barn seg ved et veldedighetssted med tomme gryter, desperate etter næring. 

Hjelpearbeidere deler ut linsesuppe fra en gryte. Men det er aldri nok til å stanse sulten.

– La dem slippe en atombombe og avslutte det. Vi vil ikke ha dette livet vi lever, vi dør sakte. Ha barmhjertighet med oss. Se på disse barna, sier Itimad al-Qanou, mor til sju barn, til Reuters.

 Ramadan Abed / Reuters / NTB
SULTNE: Sjubarnsmoren Itimad Al-Qanou har lite tro på at de vil få tilgang på mer mat i nær fremtid. Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Qunaou vet ikke hva som er verst av bombene som faller rundt dem, sulten som gnager inni dem, eller det at det ikke er noen løsning i sikte. 

– Ingen ser på oss, ingen bryr seg om oss. Jeg ber de arabiske landene om å stå med oss, i det minste å åpne grensene slik at mat og forsyninger kan nå barna våre, sier hun.

Amerikansk frist

USA ga i midten av oktober Israel frist til 12. november med å slippe inn minst 350 lastebiler med nødhjelp daglig eller risikere kutt i militærstøtten.

Israel hevder at det i oktober i gjennomsnitt slapp inn 57 lastebillass daglig, og at antallet økte til 81 den første uka av november.

FN er uenig og har beregnet at det i gjennomsnitt har sluppet inn 37 lastebiler daglig siden begynnelsen av oktober. Før krigen ankom det over 500 lastebillass daglig.

 Janis Laizans / Reuters / NTB
GRENSE: Det er uenighet om hvor mange lastebiler med nødhjelp Israel lar slippe over grensen inn til Gaza. Foto: Janis Laizans / Reuters / NTB

Israels strenge grensekontroll og vedvarende angrep, kombinert med økende desperasjon og lovløshet, gjør det også svært vanskelig å distribuere det lille av hjelp som finnes.

Det amerikanske utenriksdepartementets talsmann Matthew Miller hevdet i forrige uke at Israel hadde tatt betydelig skritt for å sørge for mer nødhjelp, men la til at det trengs langt mer for å redusere lidelsene i Gaza.

– Det holder ikke å åpne nye veier dersom det ikke blir fraktet nødhjelp langs disse veiene, sa han.

USA ga i midten av oktober Israel frist til 12. november med å slippe inn minst 350 lastebiler med nødhjelp daglig eller risikere kutt i militærstøtten.

Israel hevder at det i oktober i gjennomsnitt slapp inn 57 lastebillass daglig, og at antallet økte til 81 den første uka av november.

FN er uenig og har beregnet at det i gjennomsnitt har sluppet inn 37 lastebiler daglig siden begynnelsen av oktober. Før krigen ankom det over 500 lastebillass daglig.

Israels strenge grensekontroll og vedvarende angrep, kombinert med økende desperasjon og lovløshet, gjør det også svært vanskelig å distribuere det lille av hjelp som finnes.

Det amerikanske utenriksdepartementets talsmann Matthew Miller hevdet i forrige uke at Israel hadde tatt betydelig skritt for å sørge for mer nødhjelp, men la til at det trengs langt mer for å redusere lidelsene i Gaza.

– Det holder ikke å åpne nye veier dersom det ikke blir fraktet nødhjelp langs disse veiene, sa han.

Har trappet opp angrep

Israelske styrker har de siste ukene trappet opp angrepene i nord, mot byer som Beit Lahiya og Beit Hanoun og flyktningleiren Jabalia, der de fortsatt møter motstand fra væpnede palestinere.

 Afp / NTB
BOMBET: Et skadet barn bæres vekk etter et israelsk luftangrep mot flykntingleiren Jabalia 7. november. Foto: Afp / NTB

Gaza by, der det fortsatt bor rundt 70.000 mennesker, hadde sist helg ikke mottatt forsyninger utenfra på 30 dager, ifølge FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

Den israelske regjeringen medga i slutten av forrige måned at de heller ikke hadde sluppet nødhjelp inn i Jabalia «som følge av de israelske styrkenes operative begrensninger».

Søndag hevdet Israel derimot å ha å ha sluppet inn elleve lastebillass til Beit Hanoun og Jabalia, men ifølge Verdens matvareprogram (WFP) tvang israelske soldater dem til å losse nødhjelpen ved en veisperring utenfor byen. Hva som videre skjedde med den, er ikke kjent.

Hungersnød

Helsearbeidere advarer og forteller at sulten har blitt stadig verre siden israelske styrker beleiret den nordlige delen av Gazastripen og beordret innbyggerne der til å flykte.

I forrige uke slo en internasjonalt ekspertgruppe fast at hele Gaza trues av hungersnød, som alt kan være en realitet i nord.

Palestinerne nord i Gaza rasjonerer nå det siste de har av mel og linser for å overleve.

Mens bombene og rakettene faller, risikerer noen av dem livet ved å begi seg ut på leting etter hermetikkbokser i ruinene av ødelagte hjem.

 Abdel Kareem Hana / AP / NTB
HUNGERSNØD: Hele Gaza trues av hungersnød, ifølge en internasjonal ekspertgruppe. Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB

I tusentall har magre og sultne palestinere de siste ukene vaklet ut fra området og funnet veien til Gaza by, i håp om at det er mat og trygget å finne der.

Ett av sykehusene i Gaza har tatt imot tusenvis av underernærte barn, og en lege forteller at hun har behandlet en gravid kvinne som bare veide 40 kilo.

– Sult tvinger oss til å forlate hjemmene våre, forteller Mohammed Arqouq. Familien hans teller åtte medlemmer og er fast bestemt på å bli værende nord i Gaza, til tross for Israels beleiring og konstante angrep.

– Vi vil heller dø hjemme, sier han.

Read Entire Article