Banebrytende kreftfunn: Millioner kan slippe dette

Denne helgen er de fremste kreftforskerne i verden samlet i Chicago i USA for verdens største kreftkonferanse. 

Der presenteres nye og potensielt livsviktige funn. 

En av studiene som blir lagt frem involverer 502 norske pasienter, opplyser overlegene Bjørn Naume og Hege Ohnstad ved Radiumhospitalet til TV 2.

Nordmennene har nemlig deltatt i en stor brystkreftstudie, hvor over 4000 pasienter fra land som Storbritannia, Sverige, Australia, New Zealand og Thailand også har deltatt. 

I USA: De norske legene er denne helgen i Chicago på verdens største kreftkonferanse. Foto: Privat

– Viktig 

Og det forskerne har avdekket her, beskrives som «banebrytende», ifølge den britiske avisen The Guardian. 

– Dette betyr at vi endelig har fått viktig informasjon om å kunne utelate cellegift hos pasienter med spredning til lymfeknuter, sier Naume og Ohnstad i en uttalelse til TV 2. 

Naume og Ohnstad er kreftspesialister ved Radiumhospitalet og har hatt ansvaret for den norske delen av studien. 

I studien har de sett på effekten av en gentest, ved navn Prosigna, som brystkreftpasienter kan ta i forkant av kreftbehandlingen. Denne testen kan altså gi et svar på hvem som virkelig har nytte av cellegift og ikke.

– De fleste pasienter blir svært lettet over å ikke måtte gjennomgå 4–6 måneders cellegiftbehandling med risiko for bivirkninger både på kort og lang sikt, sier overlegene. 

EKSPERT: Bjørn Naume har ledet den norske delen av den store internasjonale studien. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2

Slik funker det 

Pasientene ble fordelt i to grupper. Den ene fikk standard behandling med cellegift etterfulgt av hormonbehandling. Den andre gruppen fikk svulsten analysert med gentesten.

Pasienter som fikk høy score på gentesten fikk både cellegift og hormonbehandling. Mens de med lav score fikk bare hormonbehandling. 

Strålebehandling og annen behandling ble gitt som normalt hos begge grupper. 

Fem år etter behandling var resultatene nesten like, forklarer de norske legene. 

GENTEST: Løvtynne prøver av kreftsvulster klargjøres for analyse med gentesten. Foto: Berit Lagaard / Oslo universitetssykehus

95 prosent av dem som fikk cellegift og hormonbehandling var i live uten tilbakefall, mens 94 prosent av dem som hoppet over cellegift også var i live og uten tilbakefall, skriver The Guardian. 

De norske overlegene sier at bruken av gentest reduserte bruken av cellegift med hele 68 prosent. Dette påvirket ikke faren for tilbakefall, sammenlignet med hos gruppen som fikk cellegift. 

– Testen kan altså brukes til å ta trygge avgjørelser på om det er behov for å gi cellegift, sier Naume og Ohnstad. 

Over 4500 kvinner fikk påvist brystkreft i fjor, ifølge Kreftregisteret. Forekomsten har økt betydelig de siste tiårene.

Funnene kan derfor ha innvirkning på behandlingen av millioner av brystkreftpasienter verden over. 

– Svært gledelig

Naume og hans kollega Hege Ohnstad er begge til stede i Chicago, og sitter i salen når studien skal presenteres. 

– Det er jo svært gledelig at denne store studien som inkluderer mange norske pasienter fra hele landet får stor oppmerksomhet ved konferansen. 

Gentesten brukes allerede i Norge for brystkreftpasienter som ikke har spredning til lymfeknuter i armhulen, opplyser Naume. Studien åpner for at pasienter med spredning til armhulen også kan ha nytte av gentesten, ifølge overlegen.

Da helse- og omsorgsministeren i fjor la frem regjeringens kreftstrategi for de neste ti årene, var gentesting av alle kreftpasienter et av målene. 

Naume legger ikke skjul på hvor viktig disse funnene kan være. 

– Resultatene vil sannsynligvis kunne påvirke anbefalingene i Norge.