Bak hvert avslag står et menneske og en familie

Det burde ikke være slik at når julelysene tennes, slukkes håpet for dem som søker psykisk helsehjelp.

Da daværende helseminister Bent Høie innførte den såkalte gylne regel, fikk vi et tydelig politisk signal: Psykisk helse og rusbehandling skulle prioriteres høyere enn somatikken. Denne prioriteringen gjelder fortsatt, og i 2023 kom en stortingsmelding om opptrappingsplan for psykisk helse. Prioriteringen står også klart fremhevet i vårt oppdrag og bestillingsdokument fra vårt regionale foretak, Helse-Sør-Øst. Likevel ser vi at det i praksis ikke følges.

Nytt akuttbygg – men ingen nye sengeplasser

Det er en tydelig skjevfordeling mellom somatikk og psykisk helsevern. For 2026 skal antall stillinger ikke økes, men psykisk helsevern pålegges de største innstrammingene: Et overskuddskrav på omkring 70 millioner i 2025 og tilsvarende for 2026. Ekstra tildelte midler over statsbudsjettet kan ikke brukes til drift, noe som øker overskuddet ytterligere. Disse kravene har vært betydelige over tid og tilsvarer mange stillinger.

Det investeres tungt i somatikken med bygg og medisinsk teknisk utstyr, noe som er viktig og riktig, men ikke på bekostning av psykisk helse. Psykisk helsevern trenger først og fremst «varme hender» - personell til pasientnært arbeid. Det blir nytt akuttbygg og CT-maskin, men ikke flere hender eller sengeplasser for pasienter med psykiske utfordringer. Denne prioriteringen forsterker ubalansen og svekker muligheten til å møte reelle behov innen psykisk helse.

Det hjelper lite at det planlegges for økt aktivitet, men uten at det er flere hender til å gjøre jobben. Når vi ikke utvider den reelle kapasiteten i antall ansatte på jobb i psykisk helsevern, forteller det at investeringer i mur og maskiner anses viktigere enn investeringer i mennesker som strever psykisk. Særlig i desember burde vi spørre oss: Hvem er sykehuset til for?

For å unngå at slike investeringer stadig går på bekostning av bemanning og behandling i psykisk helsevern, bør det vurderes tiltak som forhindrer at investeringer spiser opp drift. Å skille drift og investeringer i sykehusbudsjettene kan være et slikt tiltak. Når bygg, maskiner og teknologiske løsninger må finansieres innenfor samme ramme som pasientbehandling, taper psykisk helse stadig i konkurransen om ressursene.

Halvparten får avslag

Avslagsprosenten på henvisninger til poliklinikk i DPS nærmer seg 50 prosent. Hver andre pasient som henvises, får avslag. Det blir færre og færre døgnplasser sett opp mot befolkningsveksten.

Åpen

Fastleger forteller oss at de vegrer seg for å henvise, da de likevel forventer avslag. Ikke fordi pasientene ikke trenger hjelp på spesialistnivå, men fordi sykehuset ikke tar dem inn. Samtidig står det flere behandler- og pleiestillinger som ikke er besatt, særlig i distriktene. Vi ser at inntak av nye pasienter henger sammen med kapasitet. Vi etterlyser at sykehuset tar i bruk sterkere virkemidler for å besette disse stillingene.

Bak hvert avslag står et menneske og en familie som blir overlatt til seg selv. For noen handler dette om juledager i isolasjon, krise eller fortvilelse. For andre handler det om å miste enda et år i venting.

Ulikhet forsterkes når psykisk helse avvises

Psykiske lidelser henger tett sammen med sosiale forskjeller. De som rammes hardest, er også dem med minst mulighet til å betale for privat behandling. Dermed blir psykisk helsehjelp gradvis mer tilgjengelig for dem som har råd – og mindre for dem som trenger den mest.

Slik bidrar vi til å forsterke utenforskapet. I en måned der vi snakker om inkludering og varme, lukker vi døren for mange av dem som trenger det mest.

Når psykiatrien svikter, velter ansvaret over på andre

Konsekvensene av manglende kapasitet velter over i andre sektorer: Ambulansearbeidere forteller at de stadig møter pasienter som burde vært i behandling, ikke i nødtransport. Når helsevesenet ikke tar imot, blir politi, ambulanse og fengsel en slags siste «beredskap». Dette er ikke verdig et samfunn som hevder å ta psykisk helse på alvor.

Politiet rapporterer ukentlige hendelser der mennesker med alvorlige psykiske lidelser burde vært innlagt. I NRKs dokumentarserie PSYK beskrives dette tydelig.

Hva koster det å la være?

Det blir ofte sagt at vi ikke har råd til å prioritere mer i psykisk helse nå. Da bør vi heller spørre: Hva koster det å la være?

Tidlig hjelp forebygger kriser, innleggelser, tvang, uførhet og belastninger på politi og kriminalomsorg. Somatiske avdelinger og legevakt blir også avlastet. Å avvise pasienter nå betyr større kostnader senere – både økonomisk og menneskelig.

Det vi trenger nå

Hvis prioriteringsregelen skal være mer enn en høytidsformulering, må den følges i praksis. Det krever politiske grep som sikrer at investeringer ikke spiser opp driften. Psykisk helsevern og rusbehandling trenger faktisk økt kapasitet – med mennesker, tid og rom for å gi hjelp når den trengs. Det handler om verdier som skal vare også etter at julelysene pakkes ned.