Avtalen er utløpt, men et storstilt våpenkappløp er lite sannsynlig

Nylig utløp Nye START, den siste store våpenkontrollavtalen mellom USA og Russland, skriver innleggsforfatterne. Presidentene Barack Obama og Dmitry Medvedev underskrev avtalen i 2010. Foto: Mikhail Metzel / AP / NTB

Mistilliten vil øke, men europeiske ledere bør puste med magen. Det er slett ikke sikkert Nye START-avtalens utløp fører til et storstilt atomvåpenkappløp.

På torsdag utløp Nye START, den siste store våpenkontrollavtalen mellom USA og Russland. Avtalen begrenset landene til å ha 1550 utplasserte strategiske stridshoder og var en hjørnestein i internasjonal våpenkontroll.

Uten en avtale advarer mange om at verden står overfor et nytt kjernevåpenkappløp. Men selv om både russisk og amerikansk opprustning er et mulig utfall, er et storstilt våpenkappløp lite sannsynlig.

Vil ikke gi Russland noen store fordeler

For Russlands del skal vi være forsiktige med å anta at landet ønsker en rustningsspiral.

Russland er fortsatt involvert i en stor landkrig i Ukraina som legger beslag på enorme ressurser. En større oppbygging av strategiske missiler ville medføre høye kostnader og kan gå på bekostning av krigsinnsatsen i Ukraina.

Hvis Russland ønsker det, kan de utplassere flere hundre ytterligere stridshoder på sine eksisterende interkontinentale ballistiske missiler. Hvorvidt de gjør det, er sannsynligvis avhengig av hva USA gjør. Hvis USA beslutter å øke antallet utplasserte atomstridshoder, vil det trolig føre til en russisk respons.

Det kan ikke utelukkes at Russland vil øke antallet på egen hånd, for eksempel for å legge press på Europa. Selv om det vil være dårlig nytt, skal vi være forsiktige med å bli alarmistiske.

Russland har allerede mer enn nok strategiske kjernevåpen til å gjøre katastrofal skade på Europa. Flere våpen vil ikke gi Russland noen store fordeler overfor hverken USA, Frankrike eller Storbritannia.

I tillegg besitter Russland verdens største arsenal av såkalte ikke-strategiske (eller taktiske) kjernevåpen. Eksperter anslår at Russland har nesten 1500 slike våpen, og disse la Nye START-avtalen ingen begrensninger på.

Avskrekke Kina og Russland

Det er flere i USA som tar til orde for at landet må utplassere flere atomstridshoder, særlig på grunn av Kina. Kina har satt i gang en betydelig opprustning. Landet har nå omtrent 600 kjernevåpen og ventes å ha over 1000 utplasserte stridshoder innen 2030.

For at USA skal kunne avskrekke Kina og Russland samtidig, mener mange i USA at landet på sikt trenger å ruste opp.

President Donald Trump har imidlertid ikke gitt signaler så langt om at han vil gå i en slik retning.

Om USA velger å utplassere flere stridshoder, er det ikke sikkert det blir i et stort omfang. En massiv opprustning vil være kostbart og gå på bekostning av andre viktige oppgaver for forsvarsindustrien.

Vanskelig å oppnå

Det er flere grunner til at en langsiktig avtale kan være vanskelig å oppnå.

En viktig hindring er at USA helst vil ha Kina med i forhandlinger. Kinesiske ledere er avvisende og mener USA og Russland først må ned til deres nivå. Det er et stykke igjen dit. I tillegg til 1550 utplasserte atomvåpen har USA også omtrent 2000 stridshoder i reserve.

Negative konsekvenser

Det kanskje største problemet med at Nye START-avtalen faller bort, er tapet av åpenhet. Avtalen hadde et omfattende regime for inspeksjoner og utveksling av data. Tapet av åpenhet øker gjensidig mistillit.

At Nye START utløper, får dermed negative konsekvenser. Men selv om partene skulle slutte å forholde seg til avtalens tak på 1550 utplasserte stridshoder, er det lite som tyder på at verden står overfor et kappløp av den typen vi så under den kalde krigen.

Sovjetunionen og USA utplasserte titusenvis av atomstridshoder. Situasjonen nå er annerledes. Kina vil fortsette sin opprustning, men det er ikke sikkert at hverken USA eller Russland vil ty til drastiske økninger.

Fra et norsk og europeisk perspektiv bør det uansett være høyeste prioritet å styrke vår konvensjonelle avskrekkingsevne og å videreføre støtten til Ukraina. En eventuell økning i antallet russiske atomstridshoder endrer ikke dette bildet.