Avslørende blindtest: Slik kan ganen bli lurt av polets nye flasker

Smaker vinen annerledes når du vet at den er biodynamisk eller klimavennlig? Eksperimentet på vinbaren ga forskerne noen overraskelser.

De fleste tror ikke de skal synes vinen smaker dårligere selv om den er tappet på klimasmarte flasker. Men eksperimentet på vinbaren viste noe annet. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Har du lagt merke til at posen dingler lettere i hånden på vei hjem fra polet i år?

I så fall kjøper du antagelig vin til under 250 kroner.

Fra nyttår har nye klimakrav sørget for at vin uten bobler under denne summen kommer i lettere flasker. Både produksjon, frakt og resirkulering av de tunge glassflaskene bidrar nemlig til ikke ubetydelige klimagassutslipp.

Frp-politiker Kristoffer Sivertsen kalte tiltaket «latterlig symbolpolitikk» og reagerte sterkt på at folk med vanlige budsjetter skulle bli avspist med «woke-vin på plastflasker». Det kunne gå ut over smak og aroma i vinen, fryktet han.

Sivertsen er ikke den eneste som synes å få en litt vond smak i munnen av tanken på klimavennlig vinemballasje.

Da forskere ved Norges Handelshøyskole testet vinfolkets smak for bærekraftige dråper på en vinbar i Bergen, fikk de seg noen overraskelser.

Detakerne fikk vite at all vinen var fra Frankrike. Halve gruppen fikk også vite noe om hvor bærekraftige tre av vinene var. Foto: NHH

Doktorgradsstipendiat Rieke Kohn var nysgjerrig på å finne ut om informasjon om ulike bærekraftsaspekter ved vinen de fikk servert, ville påvirke smaksopplevelsen.

Under eksperimentet smakte et panel på 75 vininteresserte deltakere på ni forskjellige viner, fordelt på tre runder. I hver runde fikk de henholdsvis en vin som var biodynamisk, etisk produsert eller hadde en «klimasmart» flaske.

Halvparten av panelet fikk denne informasjonen, mens den andre halvdelen smakte blindt.

For den etisk produserte vinen var det ingen forskjell mellom smaksopplevelsene til de to gruppene.

Den biodynamiske vinen ble bedre likt av dem som visste at den var biodynamisk, enn av dem som smakte blindt.

Men for klimaemballasjen var det omvendt:

Her fikk vinen signifikant dårligere score blant dem som fikk vite at den kom i en klimavennlig flaske, enn blant dem som smakte blindt på den samme vinen.

Eksperimentet avslørte at kunnskapen vår påvirker hvordan vi synes vinen smaker. Biodynanisk vin ble mer positivt oppfattet av dem som hadde fått fakta på forhånd. Foto: NHH

Dette til tross for at en spørreundersøkelse forskerne gjorde i forkant av testen, viste at folk ikke trodde de kom til å like vin fra klimavennlig emballasje mindre.

– Folk reagerer faktisk sterkere enn de tror at de vil, sier Rieke Kohn.

Hun sier tidligere forskning har vist at man ofte mer eller mindre bevisst kobler tyngden på flasken til kvaliteten på vinen. Dermed var hun ikke overrasket over at den informerte gruppen likte vinen fra klimavennlig emballasje dårligere, selv om de ikke så eller holdt i flasken.

– Eksperimentet viser at bare ideen om klimavennlig emballasje er nok til å endre hvordan vi synes vinen smaker, sier hun.

På Vinmonopolet på Oslo City ser kundene ut til å ta endringen til klimasmarte flasker med knusende ro.

– Jeg ser mest etter hva vinen passer til, og følger ikke så nøye med på hva som står om den er klimavennlig og alt det der, sier Sven Brun. Nå jakter han vin som passer kolje med teriyakisaus. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Selv om det har dukket opp en hel skog av grønne merker med «klimavennlig emballasje» på hyllene, er det ingen av dem Aftenposten har møtt som har fått med seg klimatiltaket.

Nesten samtlige leverandører har løst oppgaven ved å gå for lettere glassflasker. Bare én har byttet til plast. Flaskene ser helt like ut som før. De kjennes hverken skjøre eller merkbart lette ut. Du må kjenne godt etter for å merke at de dyrere vinene, som ennå ikke omfattes av kravet, er litt tyngre.

– Opplevelsen på vei hjem fra polet blir jo vesentlig bedre, om vi slipper å svette og ta pauser underveis for å bytte hånd og sånn. Men jeg tror ikke det har noe å si for estetikken eller smaken, sier Eirik Martinsen. Han er på Vinmonopolet for å handle til sommerfest med kollega Eldri Mossige.

Hun har heller ikke tenkt at det er noe forhold mellom vekt på flasken og kvaliteten på vinen.

– Jeg reflekterer mer over hvor mange jeg kan bære med meg hjem på en gang, sier hun og ler.

Eirik Martinsen kan en del om vin, mens kollega Eldri Mossinge ikke vil påberope seg det samme. Men mener klimasmarte flasker bare er positivt. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Bærekraftssjef Rolf Erling Eriksen ved Vinmonopolet sier at overgangen til lettere flasker med få unntak har gått – ja – lett.

– Det er en veldig lavthengende frukt vi burde ha plukket for lenge siden, sier han.

Han sier produsentene har vært jevnt over positive til endringen. De tynnere flaskene er også mer lønnsomme for dem, men mange har vegret seg for å legge om i et veldig tradisjonstungt marked. Kravet fra Vinmonopolet har vært dråpen som har fått flere til å legge om til lettere flasker i hele Europa.

80 prosent av volumet som selges på Vinmonopolet, er nå på lettere flasker. Grepet sparer ifølge Eriksen 2.800 tonn CO₂ i året. Det tilsvarer utslippet til 1.200–1.500 fossilbiler.

Eriksen kjenner til eksperimentet til NHH-forskerne, men har ikke sett noe til skepsisen det indikerer i salgstallene.

– Vurderer dere å endre eller fjerne merkingen på de klimasmarte flaskene siden eksperimentet viser at det kan gi en litt vond smak i munnen?

– Nei, vi endrer ikke merkingen fordi det kan gi en negativ assosiasjon. Det er ikke den oppfatningen vi fanger opp i møter med kunder i butikken. De klarer ikke å merke forskjell, og da oppfattes det ufarlig og fint, sier han.

Likevel vurderer Vinmonopolet om de skal fjerne klimasmart-merkingen, rett og slett fordi de aller fleste flaskene nå er lette.

– Det er blitt den nye normen, sier han.