– Autoriteten er betydelig svekket i Bergen

I dag skal det avgjøres i Norges nest største by. Har byrådsleder Christine Meyer tillit i bystyret?

Mye tyder på det, og det vil være en overraskelse om hun må gå av. Men uansett er hun merket av bråket de siste ukene.

Sist ut med støtte er Kristelig Folkeparti, men de fremmer et eget forslag som retter «sterk kritikk» mot byrådslederen. I praksis det sterkeste parlamentariske virkemidlet for «voksenkjeft».

Selv om Høyre har bedt sin bystyregruppe om å stemme samlet mot mistillitsforslaget, kan teoretisk sett noen stemme for kritikkforslaget.

Byrådet i Bergen er avhengig av støtte fra flere mindre partier. Når småpartiene ikke vil felle byrådet handler det om noe større, mener professor Jacob Aars.

– Det er klart at dette handler om makt og realpolitikk i tillegg. Det tror jeg nok er en viktig forklaring på at en del partier ikke stemmer for mistillitsforslaget. At de gjør en slags kalkyle av hvor de vil få størst innflytelse. Det er dumt for et parti å gi støtte til et forslag som undergraver sin egen posisjon og innflytelse, sier Aars.

Parlamentarisme i et nøtteskall

Mye av forskningen som Aars har gjort handler om mindretallsbyråd i parlamentarisk styrte kommuner.

I Norge har vi tre av dem: Oslo, Bergen og i fjor kom også Trondheim inn i selskapet av kommuner med egen byregjering.

I Bergen har det vært mindretallsbyråd ikke mindre enn sju ganger siden parlamentarismen ble innført.

– Autoriteten er betydelig svekket i Bergen etter alle disse mistillitsforslagene, sier Aars.

Jusprofessor Jan Fridhjof Bernt mener at parlamentarismen ikke ser ut til å være bærekraftig, når byråder blir sittende etter å ha gjort ting som burde ført til deres avgang.

– Det virker ikke som de som skal kunne ta ansvar, faktisk gjør det, sa Bernt til NRK etter et møte i kontrollutvalget i kommunen.

Uansett er det nytt kommunevalg i 2027 og da har Meyer varslet at hun ikke stiller til valg.

– Jeg tror hun kaster kortene fordi hun har vært presset internt fra partiet, og hun har vært i en vanskelig regjeringssituasjon i byen, sier professor Aars.

Barnevern var startskudd

Nok en gang er det opprinnelig en sak om barnevern som utløser rystelsen i politikken. Det han skjedd før, og det førte til at byrådet til Roger Valhammer måtte gå av etter en skandale.

Startskuddet for saken denne gangen var en feilpublisering av sensitiv informasjon, og den påfølgende personalbehandlingen.

Kommunen ble varslet om feilen, men informasjonen ble liggende ute i fem dager til. Først da byråd Charlotte Spurkeland (H) selv fikk beskjed, ble informasjonen fjernet.

Seksjonssjef Mads Hagebø ble kalt inn til et møte dagen etter med tittel «Diverse» og fikk beskjed om at han var uønsket i stillingen. Allerede da var sonderingene i gang for å finne hans arvtaker. Deretter ble han flyttet til en stilling som spesialrådgiver.

Før Hagebø selv visste at han måtte gå, ble Henriette Blattmann kontaktet av toppledelsen og forespurt om å ta jobben hans. Hun opplevde prosessen som ubehagelig og takket nei. Dette fortalte hun til May Britt Kindem som er avdelingens hovedverneombud.

Det er denne kontakten med Blattmann som er utgangspunktet i en varslingssak, som også har ført til flere sidesaker i den videre behandlingen.

Håndteringen av personalprosessen førte til at hovedverneombudet slo alarm.

De tillitsvalgte ønsket en dialog om kommunaldirektør Belen Birkenes ledelse. Dette handlet konkret om prosessen rundt Hagebøs avgang.

Kindem mente at Birkenes hadde brutt taushetsplikten gjennom å dele informasjon om Hagebø og at det var dårlig saksbehandling.

Brudd på taushetsplikt

En intern varslingsgruppe konkluderte med at taushetsbelagt informasjon var delt med uvedkommende, Blattmann, og at taushetsplikten kunne være brutt.

Til tross for funnene, konkluderte varslingsgruppen med at det ikke forelå kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljøloven fordi informasjonen var delt med få personer og det var et «tjenstlig behov». Kommunaldirektør Trine Samuelsberg, som er Birkenes' leder, lukket saken.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt har kritisert at Samuelsberg behandlet saken, da hun deltok som støtteperson for Birkenes i møtet der varselet ble levert ut fra habilitetshensyn.

Like etter førte denne barnevernssaken til at det kom det nytt mistillitsforslag mot byråd Charlotte Spurkeland, som ble nedstemt i bystyret i desember. Bergenslisten stemte for «voksenkjeft».

Innsynskrav

Så eksploderte nærmest saken da kommunen fikk et innsynskrav i varslerens kontakt med pressen.

Bergens Tidende har fulgt denne saken tett, og en person ba om innsyn i all kommunikasjon (SMS, e-post, telefonlogger) mellom hovedverneombud Kindem og Bergens Tidende.

Kommunen krevde da at Kindem utleverte loggene for vurdering. Kindem nektet og mente dette umuliggjorde hennes rolle som verneombud og varsler.

Det har ført til en juridisk nøtt. Kommuneadvokaten konkluderte med at verneombudets korrespondanse er saksdokumenter for kommunen og må behandles etter offentlighetsloven.

Innsyn eller ei

En av Norges fremste eksperter på offentlighetsloven, jussprofessor Jan Fridthjof Bernt kalte dette «total skivebom» og mente verneombudet har en fri stilling som tillitsvalgt.

Dersom slikt innsyn skulle gis, måtte noen ha gått gjennom loggen til Kindem for å vurdere om dette er taushetsbelagt.

I denne juridiske prosessen har det stadig kommet nye elementer, sist i kontrollutvalgets møte da Arbeidstilsynet kom med en uttalelse om arbeidsmiljøloven. Her skriver de helt tydelig at arbeidsgiver ikke har rett til å kreve innsyn i verneombudets skriftlige kommunikasjon med mediene.

Opposisjonen reagerer sterkt på at varslingsrapporten som bekreftet lekkasjer ble holdt skjult, og at Meyer og Samuelsberg har nektet å gjenåpne saken tross nye opplysninger. Kontrollutvalget er koblet på saken.

Midt i denne prosessen er det også nominasjonsmøter foran neste kommunevalg.

Det kommer endringer

Meyer sier at det nå jobbes med flere endringer. Blant annet å redusere antall varslingsgrupper for å sikre kompetanse og kvalitet. Noen lokale varslingsgrupper sitter med få saker å behandle, mens andre får saker jevnt gjennom året. Det gir ulikt erfaringsgrunnlag og ulik kompetansebygging.

I uken etter møtet i kontrollutvalget, har det vært flere møter. For at mistillitsforslaget skal vedtas, MÅ det være 34 stemmer for.

I dag, før møtet, er det avklart at 31 stemmer for mistillitsforslaget. Dermed ser det ut til at byrådsleder Christine Meyer blir sittende.

Rødt, Venstre, SV, og Arbeiderpartiet, samt MDG og den uavhengige representanten Anne Margrethe Bollmann (tidligere Bergenslisten) støtter mistillit.

I tillegg har Camilla Nøttveit meldt seg ut av Høyre og står nå som uavhengig. Dersom hun også stemmer for, utgjør dette 31 stemmer. Da mangler det tre stemmer.

Frp, Høyre, INP, Bergenslisten og Pensjonistpartiet har til sammen 32 stemmer. Kombinert med at KrF og den uavhengige Amina Ali Amin (tidligere Ap) heller ikke støtter mistillit, blir Meyer sittende med 36 stemmer.

Saken skal diskuteres fra onsdag kl. 11.