At vi skulle skylde staten noe, gir meg frysninger

Joachim Høegh-Krohn svarer på Aftenpostens leder om exitskatt. Foto: Vidar Ruud, NTB

At vi skulle skylde staten noe, gir meg frysninger.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenposten mener på lederplass 4. mai at Høyre er unyansert og lite prinsipiell i sin avvising av exitskatten.

Før statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fikk makten, betalte utflyttere norsk skatt på realiserte gevinster frem til fem år etter utflytting.

Nå blir reglene at utflytter skal betale norsk skatt uansett hvor lenge vedkommende venter med å realisere. Har man ikke realisert innen 12 år, skal det betales skatt av papirgevinster ved utflyttingstidspunktet. Aftenposten mener dette er «å gjøre opp for seg».

Mens Aftenposten synes å tro at de her er prinsipielle, mener jeg de er lettvinte.

Dette handler om hva som er «gevinster». Skattemessig har det alltid handlet om realiserte gevinster. Det er gode grunner for det. Realiserte gevinster er målbare og udiskutable, mens papirgevinster har måleutfordringer, og de kan forsvinne.

Det handler også om hvem som skylder hva til hvem. Aftenpostens innfallsvinkel er åpenbart at den som har skapt verdier, arbeidsplasser og betalt mye skatt, må «gjøre opp for seg». Det er populistisk.

At vi skulle skylde staten noe, gir meg frysninger. Det var akkurat ideen om at folket skyldte staten noe og ikke omvendt, som var den ideologiske begrunnelsen for at det var forbudt å forlate for eksempel DDR i sin tid. Det er mulig det er prinsipielt, men i så fall også autoritært.

Tvert imot mener jeg at verdiene er skapt av folks innsats og kompetanse, ikke av den norske velferdsstaten. Norge er hverken det mest produktive, innovative eller næringsvennlige samfunnet. De som reiser, skylder ikke noe.

Høyre vil nå skatte gevinster uansett når de kommer etter utflytting, men ikke papirgevinster. Her skuffer Høyre. Å skattlegge noe som bare var papirgevinster ved utflytting, er å se bort fra at papirgevinster bevares og bringes i havn etter utflytting. Derfor var femårsregelen riktig.

Regjeringen viser lite forståelse for de dynamiske effektene. I en global verden vil en suksess ofte bety at bedriften og gründeren må ut. Man risikerer da å skatte av papirgevinster etter utflytting. Da er det bedre å flytte nå. Resultatet blir hjerneflukt og store tapte verdier – for Norge.