Mulighetsstudier er bra, men de må gå dypt. De må ha noen grunnleggende holdninger om hva de skal undersøke. De må ha bredde og gjøre dybdeundersøkelser/ intervjuer om hva de faktisk skal finne ut av. Hvorfor flyttet de hit, de som flyttet hit? Hva er Farsunds ønske, og hva er byens styrke? Egentlig. Hvordan oppfører vinden seg her, og hva passer hvor? Vil vi bo i byen eller handle der? Eller begge deler, og hvordan? Egentlig. Vi må også se på konteksten – regionen - helheten, for å forstå delen. Å si at parken har et potensiale vet vi. Også at det blåser på Møllerhaugen eller er naturlig for elever å oppholde seg på Jahnsens plan. Dette har vi snakket om før, mange ganger. Det har vært laget workshops, vært invitert nasjonalt kjente og ukjente foredragsholdere og blitt laget rapporter. Vi har jobbet og jobbet.
At ikke lokal kompetanse, som det tross alt er en god del av her, ikke har blitt invitert med på laget i den nylig avleverte mulighetsstudien, er vanskelig å forstå. Det er pr. dags dato i Farsund fire ulike arkitektkontor, med hver sine egenartede kompetanser, alle med mastergrader i arkitektur og erfaring fra nasjonal og internasjonal stedsutvikling, miljø- og bærekraft, materialkunnskap og byplanlegging. Vi har i tillegg vært veiledere for 11 masteroppgaver som har fokusert på våre nærområder den siste tiden ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og besøkes jevnlig av haugevis av andre arkitektstudenter. Vi jobber også tidvis sammen med biologer, håndverkere, historikere, bønder, forfattere, kunstnere, urbane landbrukere, filosofer, psykologer, fuglekikkere, og masse fine folk som brenner for hvordan byer kan fungere i tiden vi er i, som solide kollegier som virker sammen. Vi har brukt tusenvis av timer på disse temaene både her og der. Til sammen har vi et fantastisk grunnlag for å forstå byen (her spiller også kjærlighet for byen inn). I tillegg har vi en unik kompetanse i Materialbanken, med det Erik Bjørndal og Joachim Gitlestad gjør for å bevare/ informere om historisk bygningsarv (her spiller også kjærlighet for byen inn). Igjen får byen enda et skifertak tilbake takket være dem. Så kollegiet for å ta vare på og videreutvikle byen er virkelig på plass. Og så har vi Gaia Lista, som i høst ble nominert til Nordisk råds arkitekturpris, en av de gjeveste prisene man kan oppnå i vårt fag. Bare nominasjonen er et kvalitetsstempel det er vanskelig å få. Så ja – samlet sett har vi en stor kapasitet og kompetanse.
Det finnes også et unikt lokalt engasjement i form av både Fortidsminneforeningen og Farsund byforening. Engasjement og initiativ er så viktig å ta vare på, selv om man ikke nødvendigvis er enig i alle standpunkter. Dreper man dette, dreper man så mye mer. Dette er dugnadsarbeid, og blir man ikke hørt i slike fora gir man til slutt opp. Dette vet jeg.
Tross alt. Det bygges rundt forbi. Farøy brygge kommer nå opp og jeg syntes, med sine illustrerte skifertak (tommel opp!) og badstue på bryggeslengen at prosjektet gir felleskapet noe (selv om man kan være enig eller uenig i de store trekkene). Det kommer også en felles aktivitetshall på Rotterdam og det skjer store ting på Badehuset. Det blir spennende å se hva Flekkefjord sparebank får til på Nytorvet, og om dette kan kombineres med parkeringsplassen i bakkant. Som igjen kan forårsake at Storgaten 1 ikke rives, men integreres inn som en visuell del av Byparken og Sparebank sør-byggets eiendom.
La oss bruke hverandre, ha tro på hverandres kompetanse, passe på at vi inspirerer hverandre
Så det skjer mye som i utgangspunktet har potensiale for å bli bra. Tommel opp også for Åkke, BUA, Kulturbokhandelen og alle de som kjøper gamle bygninger for å bevare dem og finne et godt innhold for dem – det finnes flere av dere som gjør en god jobb. Vi bør forsøke nå, tenker jeg, å arbeide sammen videre for å sikre en best mulig by; en best mulig havneby, hageby, boby og fellesskapsby – en best mulig by for de som er her og for de vi vil at skal komme hit. La oss bruke hverandre, ha tro på hverandres kompetanse, passe på at vi inspirerer hverandre. De vi ikke bruker forsvinner på et tidspunkt, og kompetansen med dem. La oss se sammen nå, på hvordan vi kan forstå og bygge Farsund, for en felles common ground, hvor den kompetansen som tross alt er her danner stammen i hva som kan bli.
Jan Gunnar Skjeldsøy, Stiv kuling arkitekter