Argentina skal åpne nazi-arkiver

– Disse filene gjelder nazister som søkte tilflukt i Argentina og ble beskyttet i mange år, sier Guillermo Francos som er presidentens stabssjef.

Dette er historiske dokumenter som må være tilgjengelige for publikum, sier han til avisa Clarín.

Anne Kristin Furuseth har skrevet boka «Norske nazister på flukt». Den tar for seg de norske nazistenes flukt og emigrasjon til Argentina.

– Sånn jeg har forstått denne nyheten så handler det om at man ønsker å finne ut hvordan finansieringa av flukt til Argentina har foregått, sier hun.

Kan gi mer sammenheng

Anne Kristin Furuseth forklarer at en del av materialet i de argentinske arkivene ble frigitt i 1992.

Ved en ytterligere åpning kan man få mer informasjon om omfang, hvordan det var organisert og hva slags firmaer de som kom til Argentina jobbet i.

Det er også knytta mange spørsmål til hvor det ble av midlene som ble beslaglagt fra jøder under krigen, sier Furuseth.

For åpningen skjer etter at det har vært samtaler mellom den argentinske presidenten Javier Milei og Simon Wiesenthal-senteret. Senteret arbeider mot rasisme, antisemittisme, terrorisme og folkemord.

I møtet fikk presidenten et brev fra justiskomiteen i USAs senat. De ønsket at Argentina skulle samarbeide om etterforskningen av Credit Suisse.

Den sveitsiske storbanken skal ha skjult kontoer med koblinger til Nazi-Tyskland.

Mengele og Eichmann

Ingen vet hvor mange nazister som rømte til Argentina, men anslag går ut på flere tusen.

Minst 360 nordmenn reiste til Argentina etter krigen. Omtrent 45 prosent av dem hadde vært omfattet av rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig.

Noen nordmenn etablerte seg i Argentina, mens andre dro tilbake til Norge da det ble tøffere økonomiske tider i landet.

De mest kjente tyske nazistene som dro til Argentina er Adolf Eichmann og Josef Mengele.

Ikke alle dro for å gjemme seg

– Før krigen var ferdig, så begynte man å lete etter svært kompetente folk som hadde vært en del av naziregimet. Det gjaldt ikke bare i Argentina. Men også USA, Sovjet, Frankrike, Storbritannia, Canada, sier Furuseth.

Den kalde krigen var i ferd med å starte og man kom til å trenge ekspertise, både innen militære og industri, sier hun. En del av dem var innvandrere som blant annet Argentina ville ha.

Etter 2. verdenskrig var Argentina et av verdens rikeste land. President Juan Perón åpnet landet for nazistene og slapp dem inn.

Det var ikke så mange som bodde i landet, så det var også mulig å gjemme seg. Men det var heller ingen utleveringsavtaler.

– Det var lett å få jobb, og det var et nettverk der av andre, forklarer Furuseth.

Hun forklarer at SS-offiserer hadde sverget et livslangt troskap, noe som også fortsatte for dem som dro eller rømte utenlands.