Arbeidsledigheten i Norge øker

SSB nedjusterer også ledighetsprosenten for juni med 0,2 prosentpoeng.

Foto: Krister Sørbø / VG / NTB

Det vil si at både i juni og juli lå arbeidsledigheten på 4,6 prosent (AKU). Siden årsskiftet har det vært en oppgang på 0,5 prosentpoeng.

Et av stridstemaene i valgkampen er hvordan det står til med arbeidsledigheten.

Jonas Gahr Støre og Erna Solberg er uenige om hvilket tall som er det riktige. Støre bruker Nav-tallene, mens Solberg baserer seg på AKU-tallene.

Det er to måter å måle arbeidsledigheten i Norge på:

AKU- tallene beregnes på grunnlag av en undersøkelse med rundt 20.000 personer som kontaktes hvert kvartal. Mens Navs ledighetstall er basert på hvor mange som er registrert som arbeidssøkere ved NAV-kontorene ved utgangen av hver måned.

Navs tall viser at arbeidsledigheten økte til 2,2 prosent i juli, fra 2 prosent i juni.

Arbeidsledigheten er noe av det viktigste Norges Bank ser på når renten settes. Sentralbanken er mest opptatt av den sesongjusterte ledigheten.

Norges Bank hadde i sine prognoser at arbeidsledigheten ville stige til 2,1 prosent i juli.

SSB skriver at siden årsskiftet har antall sysselsattesysselsatteSSB: Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. i stor grad økt i takt med befolkningsveksten.

Samtidig har flere gått fra å være ikke-aktive på arbeidsmarkedet til å forsøke å få seg jobb.

– Den siste tidens økning i ledigheten henger sammen med et økt arbeidstilbud blant unge, men også blant voksne som tidligere ikke har vært aktive på arbeidsmarkedet. Innvandrere fra Ukraina er én av disse gruppene, sier Tonje Køber, seksjonssjef i SSB.

Man må ha prøvd å skaffe seg jobb i løpet av de siste fire ukene for å regnes som arbeidsledig i AKU.