Arbeidsgivere frykter trippelsmell: – Dette er en kjepp i hjulet

2 days ago 13



  • Arbeidsgivere frykter konsekvensene hvis deltidsansatte skal få overtidsbetalt fra første time.
  • Det kan bli innstramminger på å la ansatte bytte vakter seg imellom, sier to bedrifter.
  • Andre advarer om at de må bruke mer tilkallingshjelp.
  • Strawberry sier de er bekymret for sårbare grupper som trenger tilrettelegging og gradvis opptrapping av stillingsprosent.

– Dette er en kjepp i hjulet for en veldig utsatt lavmarginbransje, sier Camilla Bredesen, daglig leder ved Oslo-restauranten The Salmon.

Hun snakker om saken som opptar store deler av næringslivet nå: Skal deltidsansatte ha overtidsbetalt fra første time utover avtalt stilling – ikke først når de passerer heltid?

Flere dommer har lagt til grunn at så er tilfelle. De er imidlertid ikke rettskraftige ennå. I mellomtiden virker det å være stor avstand mellom partene i arbeidslivet.

Les også

Dette må du vite om kjøp av SpaceX-aksjer

Bredesen er blant arbeidsgiverne som lurer på hva de skal foreta seg mens saken går videre i domstolene.

– Dette er en vanskelig sak for oss. Vi har egentlig å gjøre med en trippelrisiko, sier hun.

Vanskelig å tilby fleksibilitet

Bekymringen hennes er knyttet til tap av fleksibilitet. Trippelrisikoen kommer fra noe så hverdagslig som å la ansatte bytte vakter seg imellom. Bredesen forklarer:

  • Først er det risiko for at én ansatt bytter vakt med en deltidsansatt, som dermed kan ha rett til overtidsbetaling for merarbeidet.
  • Hvis bedriften da sier nei til byttet, øker risikoen for at det kommer en egenmelding – fordi ansatte ikke har andre måter å løse hverdagslige behov på.
  • I så fall må vakten fylles opp. Da er det igjen risiko for at arbeidet går til en deltidsansatt som kan ha rett til ekstra betaling.

– Det kan høres litt mistroisk ut å si at det kommer en egenmelding dersom den ansatte ikke får fri?

Det handler ikke om mistillit, men om at systemet hverken gir de ansatte eller oss andre verktøy. Det er ikke slik at de ansatte nødvendigvis skal noe gøy – kanskje er det bare å følge et barn til tannlegen. Det er en fleksibilitet vi nå vil ha vansker med å tilby, sier Bredesen.

Dette er saken:

Norge innførte EUs deltidsdirektiv i norsk rett i 2005, da arbeidsmiljøloven ble vedtatt.

I 2023 og 2024 behandlet EU-domstolen to saker som gjaldt tolkning av deltidsdirektivet. I dommene la EU-domstolen til grunn at det var ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte å ikke betale overtid for arbeidet utover den avtalte stillingsbrøken.

Tingretten i Norge har lagt vekt på disse EU-dommene i to rettssaker i 2026. En ansatt ved Coop Bygg og en ansatt ved Sykehuset i Innlandet har begge fått rett til tilbakebetalt overtid for timer de har jobbet utover stillingsbrøken sin de siste tre årene.

Begge dommene er anket til lagmannsretten og er derfor ikke rettskraftige.

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan de norske reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres. De skal legge frem arbeidet sitt senest 1. september.

Hun får støtte fra Inge Nygaard, administrerende direktør hos gullsmedkjeden David-Andersen.

– Jeg må begynne å si nei til vaktbytter nå. Det kan ikke være sånn at vi må betale overtid dersom ansatte ønsker å bytte vakter seg imellom, sier han.

Bilde av Inge Nygaard Inge Nygaard

Administrerende direktør i David-Andersen.

– Skremselspropaganda

Utgangspunktet for saken er EU-regelverk som er tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen. LOs nestleder Henriette Jevnaker har tidligere sagt til E24 at hun mener arbeidsgiverne må ta inn over seg realitetene.

– Det er ikke ett eksempel jeg har sett som jeg har ment at ikke kan løses innenfor dagens lovverk, gjennom god organisering av arbeidstiden og økte stillingsstørrelser, uttalte hun.

E24 har nå utfordret LO-nestlederen til å kommentere hvordan hun ville løst utfordringene som beskrives i denne artikkelen.

Bilde av Henriette Jevnaker Henriette Jevnaker

LO-nestleder.

Jevnaker svarer med å si at «vi forhandler ikke ordninger gjennom E24». Samtidig oppfordrer hun arbeidsgiverne til å møte LO for diskusjoner fremfor «å drive med skremselspropaganda».

– Vi må ha en systematisk gjennomgang av regelverket, og ikke bare diskutere enkeltsaker, sier hun.

Været bestemmer

LO mener overtid fra første time vil utløse flere fulltidsstillinger.

Flere arbeidsgivere, deriblant The Salmon, frykter motsatt effekt. Daglig leder Bredesen bruker restaurantens 100 uteplasser som eksempel.

På de fineste sommerdagene, når uteserveringen fyller seg opp, har The Salmon behov for noen flere ansatte på jobb. Da legger Bredesen ut åpne vakter som eksempelvis studenter kan sette seg opp på.

– Men vi kan ikke ha 100 prosent kapasitet som grunnbemanning, sier hun.

The Salmon har 100 uteplasser til godværsdagene. Ved fullt hus trenger de flere folk, men nå kan det bli vanskeligere for studenter å få ekstravaktene, sier Bredesen.The Salmon har 100 uteplasser til godværsdagene. Ved fullt hus trenger de flere folk, men nå kan det bli vanskeligere for studenter å få ekstravaktene, sier Bredesen. Foto: Adrian Nielsen

Bredesen understreker at ønsket om fleksibilitet ikke først og fremst handler om å spare penger, men om å håndtere variasjoner – og om å imøtekomme ansattes ønsker.

– Noen trenger forutsigbarhet, andre ønsker fleksibilitet. Nå må vi låse ansatte som ønsker en mer fleksibel kontrakt til en fast prosent, og heller benytte tilkalling, sier hun.

Tilbake til tilkalling

Samme grep vurderer arrangementsbedriften Auditorium.

Selskapet står bak konsertscenene Rockefeller, John Dee og Sentrum Scene og har mellom 500 og 600 arrangementer i løpet av et år.

– Det er arrangementene som bestemmer om vi holder åpent eller ikke, sier daglig leder Knut Harald Pleym til E24.

På sommerstid er aktiviteten laber. Derfor har Auditorium tradisjonelt hatt nesten alle ansatte på tilkalling, men de siste årene har gradvis flere kommet over på faste prosenter. Det kan nå snu.

Bilde av Knut Harald Pleym Knut Harald Pleym

Daglig leder i Auditorium.

Pleym påpeker at Auditoriums «spesielle driftsform», uten kontinuerlig drift og med varierende åpningstider, gjør at de er avhengige av både deltidsansatte, innleid hjelp og ekstrahjelp.

– Å innføre overtid på mertid vil gjøre at vi vil måtte ha flere ansatte i lavere prosentstillinger, flere ekstrahjelper og tilkallingsvikarer, sier Pleym.

– Et administrativt mareritt

Hotellkjeden Strawberry har tidligere vært ute i E24 og bedt myndighetene om en rask avklaring i saken.

Regjeringen venter inntil videre på svar fra en arbeidsgruppe med representanter fra blant annet LO og NHO. De har fått i oppdrag å komme frem til mulige løsninger på saken. Avstanden er imidlertid så stor mellom partene at de trolig ikke vil klare å levere slik regjeringen ønsker, har E24 fått opplyst.

I tillegg til å bekymre seg for muligheten for å tilby deltidsansatte ekstravakter, frykter Strawberry for dem som står svakest i arbeidsmarkedet.

– Vi tar inn mange fra Nav som har behov for tilrettelegging. De starter på en lav stillingsprosent, med mål om å øke stillingen. Man begynner i det små og jobber seg oppover, sier viseadministrerende direktør Bjørn Arild Wisth.

Bilde av Bjørn Arild Wisth Bjørn Arild Wisth

Viseadministrerende direktør i Strawberry.

Med løpende justering av arbeidstiden, vil ansatte kunne ha rett på overtid, påpeker Wisth.

– Vi ønsker å hjelpe mange, og ansette folk uten fagbrev. Dette øker risikoen for oss, og gjør det vanskeligere å ta inn de aller mest sårbare.

– Kan man ikke justere kontrakten underveis?

– Da setter vi opp et administrativt mareritt. Vi ansetter mange tusen personer hvert år. Å justere arbeidskontrakter måned for måned, går ikke. Så dette vil bli ganske trøblete, ikke bare for oss.

Read Entire Article