Donald Trump påstår at USA invaderes av en venezuelansk bande og tar i bruk Alien Enemies Act fra 1798. Formålet er å få fart på massedeportasjoner, ifølge AP.
Manuel Balce Ceneta/ AP / NTB
Alien Enemies Act er ment for bruk i krigstid og er ikke blitt anvendt siden 2. verdenskrig. Den gir presidenten omfattende fullmakter til å spore opp og deportere innvandrere som ikke har lovlig opphold i landet.
Flere amerikanske medier skrev fredag at Trump kom til å ta i bruk loven, og lørdag skjedde det i form av en erklæring fra presidenten.
Trumps erklæring er rettet mot den kriminelle venezuelanske gjengen Tren de Aragua (TdA), som her hevdes å være en fiendtlig styrke som opptrer på vegne av Venezuelas regjering.
Internering i krigstid
– Gjennom årene har venezuelanske nasjonale og lokale myndigheter overlatt stadig større kontroll over sine territorier til transnasjonale kriminelle organisasjoner, deriblant TdA, heter det i uttalelsen fra Trump.
– Resultatet er en hybrid kriminell stat som utfører en invasjon og et rovdyraktig streiftog inn i USA, og som utgjør en betydelig fare for USA, hevdes det videre.
Loven ble sist brukt som et ledd i interneringen av japansk-amerikanske sivile under 2. verdenskrig. Bare to andre ganger tidligere i USAs historie er loven tatt i bruk – under 1. verdenskrig og under 1812-krigen.
Kamp i rettsvesenet
Erklæringen kommer samme dag som en føderal dommer i Washington avviste Trump-administrasjonens forsøk på å deportere fem venezuelanere med henvisning til den varslede ordren. Kjennelsen er et forvarsel om at Trumps siste trekk kan bli møtt med sterk motstand i rettsvesenet.
Ulovlig innvandring var blant Trump-velgernes hovedbekymringer, og han lovet å deportere millioner av innvandrere uten lovlig opphold.
Trump hevdet alt i valgkampen at han kan ta i bruk loven, som altså åpner for å utvise utlendinger fra land USA er i krig med. De økte fullmaktene Trump nå gir seg selv, kan potensielt øke omfanget og farten på deportasjonene, ifølge AP.
Avtale med Maduro
Trump-administrasjonen sa alt i januar at de er klar til å deportere rundt 600.000 venezuelanere som Biden-administrasjonen ga midlertidig beskyttelsesstatus fordi de kommer fra høyrisikoland.
USA inngikk i februar en avtale med president Nicolas Maduros regjering som blant annet førte til at Venezuela sendte fly til USA for å hente hjem migranter uten lovlig opphold.
I håp om at USA vil lempe på de harde sanksjonene mot regimet, gikk den autoritære lederen med på å ta imot venezuelanere som USA tvangsreturnerer. Under 400 venezuelanere er siden deportert gjennom dette samarbeidet.
Myndighetene i Caracas satte for noen uker siden samarbeidet på pause i protest mot at USA opphevet et sanksjonsuttak for oljegiganten Chevron. Torsdag meldte imidlertid myndighetene i begge land at Venezuela igjen vil ta imot slike deportasjonsflygninger.
Venezuelas langvarige økonomiske, sosiale og politiske krise har utradert middelklassen og kastet millioner ut i fattigdom. Maduros regjering gir sanksjonene skylden for krisen. Over 7,7 millioner venezuelanere har forlatt hjemlandet siden 2013, da Maduro tok over. De fleste har slått seg ned i Latin-Amerika og Karibia.