Anya i Washington D.C. om attentat: – Juks, igjen

– Juks, igjen. Bare et forsøk på å få oppmerksomhet.

Det sier Anja Nebel i Washington D.C. to dager etter skytingen under den tradisjonsrike korrespondentmiddagen

Hun er en av mange amerikanere som er skeptiske til om det faktisk var et forsøk på å ta livet av presidenten.

– Ingen løp for å hjelpe ham. Det var ikke nok hast over det. Da Reagan ble skutt, var sikkerhetsvaktene over ham med en gang, sier hun.

Nebel får følge av flere som NRK møter i den amerikanske hovedstaden.

– Jeg ville ikke blitt overrasket. Det er sånn Trump er. Han gjør landet til en vits, sier Michelle Decastro når hun blir spurt om hun tror hendelsen var iscenesatt.

Florerer i sosiale medier

Konspirasjonene begynte raskt å florere i sosiale medier.

Flere legger ut påstander om at det hele er falskt, eller rett og slett iscenesatt av Secret Service eller av Trump-administrasjonen selv.

På X ble søkeordet «staged», eller iscenesatt, brukt over 300.000 ganger på et halvt døgn etter skytingen, ifølge New York Times.

Appellerer til folks følelser

På tvers av plattformer dukket det blant annet raskt opp innhold som analyserer Trumps ansiktsuttrykk og reaksjoner, og spekulasjoner om at gjerningsmannen har tilknytning til Israel.

Konspirasjonsteorier appellerer ofte til folks følelser, forklarer professor ved Oslo Met, Kristin Skare Orgeret.

– Noen sprer dem kanskje fordi det er morsomt og underholdende, mens andre sprer dem fordi de tror på innholdet, sier hun.

Paranoid og konspiratorisk

Fenomenet har eksistert siden USA ble grunnlagt. Sosiale medier har bare forsterket trenden, ifølge førsteamanuensis Ketil Raknes ved Høyskolen i Kristiania.

– USA er preget av det vi kan kalle en paranoid og konspiratorisk tankegang. For eksempel er det slik at amerikanere flest har sine egne teorier om hvorfor John F. Kennedy ble skutt. Så at de lager sine egne teorier om attentatene mot Trump er ikke så overraskende, sier Raknes til NRK.

Skiller seg fra Europa

USA-eksperten mener landet skiller seg fra andre demokratier ved at amerikanere flest har lav tillit til samfunnets institusjoner.

Trenden tok av for alvor på 60-tallet, ifølge Raknes.

Han peker på at stadig færre amerikanere stoler på politikerne i Kongressen, på politiet eller på myndighetene generelt. Fordi folk ikke stoler på myndighetene, så begynner de å lage alternative teorier til ting som skjer.

– Det var jo en del amerikanere som trodde at terrorangrepet 11. september 2001 var iscenesatt. Så dette stikker veldig dypt i amerikansk kultur. Det er et punkt hvor amerikansk kultur skiller seg veldig sterkt fra europeisk, sier Raknes.

Trump: – De er syke

Søndag ble Trump dybdeintervjuet om skytingen i «60 Minutes» på den amerikanske TV-stasjonen CBS. Trump mener selv han var målet for skytingen.

Såpass framtredende er påstandene om at skytingen var «fake» i USA at Trump får spørsmål om dette. Også Trump var overrasket over at konspirasjonsteoriene skjøt fart så tidlig etter skytingen i helgen.

– Wow, jeg vet. Og den 7. oktober skjedde ikke, og andre verdenskrig skjedde ikke, og Holocaust skjedde ikke, og mange ting skjedde ikke. Ja, nei ... Jeg tror de er mer syke enn de er svindlere, sa Trump.

Uro i Maga

Konspirasjonsteoriene rundt hendelsen på korrespondent-middagen har et spesielt bakteppe, mener Orgeret ved Oslo Met.

– Er det noe vi har sett de siste ukene, så er det at virkeligheten til stadighet overgår enhver fiksjon. Epstein-avsløringene har på et vis gitt alle konspirasjonsteoretikere rett, sier hun.

De siste ukene har også konspirasjonsteorier om attentatet mot Trump i Pennsylvania i 2024 blusset opp igjen. Det har splittet Maga-miljøet, mener Orgeret.

– Det er mye uro i Maga-miljøet, der folk som tidligere har støttet Trump nå snur ham ryggen og er med på å si at det forrige attentatet var iscenesatt, sier hun.

Denne typen konspirasjonsteorier er et element i det noen forskere kaller «krigen mot sannhet», påpeker Orgeret

– Man prøver å påvirke og manipulere sannheten med mål om å gjøre publikum usikre på hva vi kan stole på. Det blir til slutt et publikum som begynner å tvile på alt, hvor vi også tviler på det som er sant.

– Digital krigføring

Russland, Kina og til dels Iran er aktører som aktivt bruker desinformasjonskampanjer bevisst, forklarer Orgeret.

– Vi ser at man nå i stadig større grad kan snakke om digital krigføring, der man blander sammen elementer fra propaganda, diplomati og politikk, og at man tar digital krigføring til nærmest et nytt nivå, mener hun.

Noen aktører kan ha ønske om å skape uro i et samfunn, mener professoren.

– Noen kan ha interesse av at det er stor uro, at folk føler på utrygghet og mistro. Det er det noen som også kan dra nytte av i det lange løp.

I urolige perioder er det naturlig at man får en økning i konspirasjonsteorier, mener hun. Algoritmene belønner brutalt og spektakulært innhold, og mange ønsker raske svar på det som foregår.

– Da er det disse svarene som gjerne stemmer med folks verdenssyn og det som er skreddersydd til folks verdensbilde som dukker opp.

Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: