Antisemittismen øker i skyggen av krigen mellom Israel og Hamas

11,5 prosent i den norske befolkningen har utpregede fordommer mot jøder. Det vil si at de støtter flere av de tradisjonelle antisemittiske forestillingene som inngår i kartleggingen, skriver forskerne. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Blant forestillingene som er mest utbredt, er at jøder tror de er bedre enn andre, og at de er blitt rike på andres bekostning.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Den pågående krigen i Gaza setter spor også langt utenfor krigens grenser: I flere europeiske land meldes det om økning i negative holdninger og trakassering rettet mot både jøder og muslimer.

Hva med holdninger i den norske befolkningen?

HL-senteret (Senter for studier om holocaust og livsynsminoriteter) har gjennom flere år målt utbredelsen av antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger i befolkningen. Vi undersøker flere dimensjoner av holdninger, både fordommer (støtte til ulike stereotypier), syn på naboskap og vennskap samt følelser (sympati, motvilje).

I februar i år, altså noen måneder etter terrorangrepet fra Hamas på Israel 7. oktober og mens den israelske krigføringen i Gaza eskalerte, foretok vi en ny kartlegging basert på de sentrale spørsmålene fra de tidligere undersøkelsene.

Hensikten var å få et bilde av om holdninger til jøder og muslimer hadde endret seg i skyggen av krigen.

Antisemittiske holdninger har økt

Resultatene viser at antisemittiske holdninger har økt. Den positive utviklingen HL-senteret har målt siden 2011, med en gradvis nedgang i utbredelse av antisemittisme i Norge, har dermed snudd.

Økningen er målt i alle de tre dimensjonene. Selv om den ikke er dramatisk, er den statistisk signifikant.

Den største endringen er målt i dimensjonen for motvilje. 8,6 prosent uttrykker motvilje mot jøder i 2024 (4,7 prosent i 2022), mens 5,5 prosent ønsker sosial avstand. Det er 11,5 prosent i den norske befolkningen som har utpregede fordommer mot jøder, det vil si at de støtter flere av de tradisjonelle antisemittiske forestillingene som inngår i kartleggingen. Dette er på nivå med resultatet i 2011.

Blant forestillingene som er mest utbredt, er at jøder tror de er bedre enn andre (21 prosent støtte), og at de er blitt rike på andres bekostning (17 prosent støtte). 12 prosent mener at jøder har mye av skylden for at de er blitt forfulgt.

Krigen i Gaza

Det kan være mange ulike forklaringer både på holdningsendringer i en befolkning og ikke minst på hva den enkelte respondent selv har ment og assosiert til når de har krysset av på spørreskjemaet.

Men flere av forestillingene som inngår i undersøkelsen, kan knyttes til den offentlige debatten om den pågående krigen i Gaza.

Et eksempel er den økte støtten til påstanden om at jøder er blitt rike på bekostning av andre. Kanskje kan den sees i sammenheng med et økt fokus på Israels okkupasjons- og bosettingspolitikk og fremstillinger av Israels eksistens som grunnleggende uforenlig med palestinernes rettigheter.

Påstanden om at jøder tror at de er bedre enn andre, som har økt oppslutning i vår undersøkelse, har historisk gjenklang i det norske samfunnet. Når fordommer som allerede har grobunn i et samfunn kobles til en aktuell konflikt, er det fare for at disse forsterkes.

I årets undersøkelse har vi også stilt noen nye spørsmål. Ett av dem hevder at jøder mangler evne til å vise sympati med andres lidelse (14 prosent støtte). Det er rimelig å anta at de som sier seg enige i dette, overfører et visst syn på israelsk krigføring til en forestilling om «jødenes væremåte».

Syn på konflikten

Når det gjelder holdninger til selve konflikten, ser vi at støtten til palestinerne er klart høyere enn i tidligere undersøkelser (32 prosent), mens støtten til Israel er stabil (11 prosent).

Et viktig funn er at det fremdeles er nesten halvparten av respondentene (45 prosent) som enten ikke tar stilling til konflikten eller mener at spørsmålet er umulig å besvare. En polarisert offentlig debatt gjenspeiler altså ikke nødvendigvis holdninger i befolkningen.

Vi har foretatt utdypende analyser av forholdet mellom antisemittiske holdninger og holdninger til Israel. Bildet som avtegner seg, er komplekst. En høyere andel av dem som støtter sterkt Israel-kritiske syn, har høy score på antisemittisme, men de fleste som støtter palestinerne, har ikke antisemittiske holdninger slik de er definert i undersøkelsen.

De siste månedene har mange understreket at sterk kritikk av Israel ikke skal forveksles med kritikk mot jøder generelt, og at de er opptatt av kampen mot antisemittisme. Det ser ut som de fleste klarer å skille mellom kritikk av Israel og negative syn på jøder generelt, men at terskelen mot å resirkulere antisemittiske forestillinger er blitt lavere.

Muslimfiendtlige holdninger

Muslimfiendtligheten i befolkningen er fortsatt høy, men den har ikke økt. 32 prosent av befolkningen har markerte fordommer mot muslimer.

En rimelig forklaring på stabiliteten er at fordommer mot muslimer er seiglivede og godt etablert i det norske samfunnet, men i liten grad næres av den pågående krigen i Midtøsten.

Muslimfiendtlighet i den norske befolkningen er oftest knyttet til syn på muslimers tilstedeværelse i Europa og forestillinger som for eksempel at de utgjør en terrorfare og er lite integreringsvillige.

Det er også en mulig tolkning at krigen i liten grad påvirker holdninger til muslimer fordi den oppfattes å være en territoriell snarere enn en identitetsbasert krig. I USA, der krigen i større grad tolkes som en religiøst begrunnet krig, har muslimfiendtligheten hatt en betydelig økning.

De mest utbredte fordommene mot muslimer er som i tidligere undersøkelser påstanden om at muslimer generelt utgjør en trussel mot norsk kultur, og at muslimer selv har mye av skylden for økende muslimhets (44 prosent).

Én påstand har imidlertid hatt en økning: «Muslimer er mer voldelige enn andre» (fra 26 til 33 prosent). Her kan det hende terrorangrepet fra Hamas påvirker et syn på muslimer generelt.

Resultatene som handler om villighet til å ha en muslim som nabo eller venn, har også holdt seg stabile. Det vitner om at holdninger til muslimer er langt mer positive når vi spør om nærhet enn når vi måler fordommer. 62 prosent mener at muslimer er gode norske borgere.

Holdninger versus erfaringer

Måling av holdninger i en befolkning reflekterer ikke nødvendigvis omfanget av erfaringer minoritetene selv har. Det er eksempelvis manglende samsvar mellom utbredelsen av tradisjonelle antisemittiske holdninger og utbredelsen av negative erfaringer blant jøder.

Etter 7. oktober har Det Mosaiske Trossamfund varslet om en klar økning i negative erfaringer. Politiet har registrert en dobling i anmeldelser av antisemittisk hatkriminalitet.

Når holdninger til muslimer har holdt seg stabile, betyr ikke det at muslimer ikke har negative erfaringer knyttet til den pågående krigen. Stemmer fra begge minoritetene har fortalt om økt utenforskap.

Se opp for generaliseringer!

En tredjedel (30 prosent) av respondentene støtter påstanden «Israelsk krigføring i Gaza har gjort meg mer negativt innstilt til jøder generelt».

En noe høyere andel (35 prosent) støtter påstanden «Hamas' terrorangrep 7. oktober har gjort meg mer negativt innstilt til muslimer generelt».

Dette er høye tall, og de vitner om vår tendens til å generalisere.

Samlet peker HL-senterets undersøkelse på omfanget av en rekke negative forestillinger om minoriteter – og om hvordan en internasjonal situasjon kan få konsekvenser her hjemme.