«Anslagene viser at titusenvis kan få merkbart høyere skatt»

Skattekommisjonen har levert sitt forslag til ny skattereform (NOU 2026:9). Det er ikke vedtatt politikk, men et varsel om hvor det kan gå.

Forslagene griper direkte inn i helt vanlige folks økonomi: Boligen du bor i, hytten du har spart til, bilen du skal kjøpe og pensjonen du planlegger å leve av.

Hovedretningen er klar: Lavere skatt på arbeid, høyere skatt på forbruk og eiendeler. Det høres fornuftig ut i teorien. I praksis betyr det at noen kommer bedre ut. Andre vil merke det godt på lommeboken.

I dag kan mange selge fritidsbolig skattefritt. Den ordningen foreslås i realiteten avviklet. Gevinst ved salg av hytte skal etter forslaget beskattes fullt ut. For mange vil det oppleves som et taktskifte: Hytten har ikke vært en investering, men et familiegode. Likevel kan verdistigningen bli skattepliktig. Det er foreslått overgangsregler, blant annet at inngangsverdien kan oppjusteres til markedsverdi. Det er et nødvendig grep, men langt fra uproblematisk. Hvem skal fastsette verdien? Og på hvilket grunnlag? Her ligger det an til både usikkerhet og tvister.

Også skattefritaket for salg av egen bolig vurderes strammet inn. I dag holder det å ha eid boligen i mer enn ett år og bodd der i minst ett av de siste to årene. Kommisjonen peker på at dette åpner for tilpasninger, og foreslår blant annet strengere krav, for eksempel tre års botid. Det vil ramme flere enn de som spekulerer.

Den som må flytte raskt på grunn av samlivsbrudd, jobbskifte eller sykdom, kan i verste fall bli sittende med en skatteregning. Det samme gjelder arv og andre uforutsette situasjoner.

Elbilfordelene er på vei ut. Kommisjonen støtter full merverdiavgift på elbiler, med et anslått proveny på rundt 10 milliarder kroner årlig. Det er et betydelig skift etter mange år med sterke insentiver. For den enkelte betyr det én ting: høyere kostnad ved bilkjøp. Samtidig foreslås det å øke lav momssats fra 12 til 15 prosent. Det treffer bredt – transport, hotell, kulturtilbud. I tillegg vurderes merverdiavgift på skadeforsikring. Konsekvensen kan bli 5–7 prosent høyere premier på helt vanlige forsikringer. Dette er klassisk «skatteveksling»: mindre synlig enn inntektsskatt, men fullt merkbar i hverdagen.

Et av de mest direkte forslagene treffer pensjonister. Kommisjonen vil innføre en nedre aldersgrense på 67 år for pensjonsskattefradraget. Tar du ut pensjon før dette, kan du miste fradraget, og i praksis beskattes mer som en lønnsmottaker. Konsekvensen er en reell skatteøkning for mange. Anslagene viser at titusenvis kan få merkbart høyere skatt. Dette rokker ved forutsetningene mange har lagt til grunn for sin pensjonsplanlegging.

Det finnes også lyspunkter: Trygdeavgiften foreslås redusert og personfradraget foreslås økt. For en vanlig lønnstaker kan dette bety noen tusen kroner i lavere skatt. Men for mange vil dette oppveies, eller mer enn oppveies, av økte kostnader på andre områder.

Forslagene er ikke vedtatt. Men retningen er tydelig nok til at det er grunn til å følge med, og tenke gjennom egne disposisjoner. Følgende tre forhold fremheves: 

1. Ikke forhast deg med hyttesalg. Reglene er ikke avklart. Overgangsordningene kan bli avgjørende.

2. Vær bevisst timing av boligsalg. Endringer i bo- og eiertid kan få direkte betydning for skatten din.

3. Sjekk pensjonsplanen. For deg mellom 62 og 66 år kan tidspunktet for uttak få større skattemessige konsekvenser enn tidligere.

Skattekommisjonen etterlyser mer stabilitet og forutsigbarhet. Det er et viktig poeng. Når endringer treffer folks bolig, sparevalg og pensjon, må regelverket være klart før man handler, og overgangsreglene må være reelle, ikke bare teoretiske. Det er Stortingets ansvar.

Svein Aage Larsen Advokat og partner, Cedra Advokatfirma