Anonym pengestøtte til politiske partier er en uting, og nå er det heldigvis forbudt

AFTENBLADET MENER: Anonym partistøtte er en uting, og nå blir det heldigvis slutt på det. Men det mangler fortsatt et lobbyregister for Stortinget.

Jonas eller Erna? Mange har interesse av et bestemt utfall av politiske valg. Da bør det være åpenhet om hvem som bidrar økonomisk, og hvem som får legge fram sin sak for politikere på Stortinget. Foto: Heiko Junge / NTB

Fra første juli er det ikke lenger lovlig for politiske partier å ta imot økonomisk hjelp fra anonyme støttespillere. Stortinget har omsider tettet smutthullet som blant annet har gjort det mulig å gi bidrag anonymt ved å la pengene gå via en tredjemann.

Det mest kjente eksempelet på dette er organisasjonen Aksjon for Borgerlig Valgseier, som har videreformidlet penger de har fått fra anonyme personer og selskaper. Aksjonen har også betalt for omfattende reklamekampanjer, annonser som blant annet har blitt publisert i Aftenbladet.

Det er bare Fremskrittspartiet som har takket ja til økonomisk støtte fra anonyme, med henvisning til at dette til nå har vært lovlig. Det er en form for opportunisme som Aftenbladet ved en rekke anledninger har kritisert.

Kjernen i problemet er at ved å godta anonym partistøtte oppstår det et demokratisk underskudd. Når det er ukjent hvem som støtter ulike partier, og med hvor mye, er det også vanskelig å vurdere hva disse donorene ønsker å oppnå i retur. Det er jo alltid en grunn til at noen velger å hjelpe et bestemt parti, eller bestemte partier. Støttespillerne ønsker en bestemt retning eller løsning, veldig ofte en løsning de vil tjene på, direkte eller indirekte.

Det kan for eksempel være en lovendring, en endring i skattereglene, eller at et bestemt prosjekt blir prioritert i budsjettarbeidet.

Vi er derfor glade for at reglene nå blir innskjerpet.

En vanlig innvending fra borgerlig side i politikken har vært at støtten fra LO, og forbund underlagt LO, til partiene på venstre side ikke rammes. Hovedforskjellen er at denne støtten ikke er anonym, og at den bygger på demokratiske vedtak. LO legger på ingen måte skjul på sin støtte til de rød-grønne partiene, like lite som mange profilerte norske bedriftseiere ikke legger skjul på sin støtte til de borgerlige partiene.

Det naturlige neste trekk for Stortinget ville vært å innføre et lobbyregister. Noe et flertall i ti år har strittet imot. For det er jo ikke bare direkte pengestøtte som kan påvirke partienes standpunkter. Hvilke selskaper, organisasjoner og personer er det som oftest får møter med våre fremste folkevalgte? Hva får de igjen for det? Det vil et lobbyregister kunne bidra til å belyse.

Et slikt register ble seinest avvist av Ap, Høyre, Frp og Senterpartiet i 2022. Nå vil Venstre, som har lobbyregister som en kjepphest, fremme forslag på ny. Kan det få flertall denne gangen?

Både USA og EU har registre over lobbyister og deres møter med folkevalgte.

Det kan selvsagt innvendes at reglene kan være enkle å omgå, for eksempel ved å ikke avholde møtene i Stortinget. Altså møtes i det skjulte. Men en representant som føler behov for å velge en slik løsning, vet sannsynligvis også at dette nettopp understreker poenget med et register.

Det finnes som kjent ikke noe som heter en gratis lunsj.