Angriper vannanlegg: Frykter krigen kan gi drikkevann-krise

1 day ago 4

Drikkevannsanlegg i Gulfen blir angrepet i krigen i Midtøsten. Det truer vannforsyningen til millioner.
Eksperter frykter at avsaltinganlegg langs kysten er sårbare mål.
Land som Qatar og Bahrain er nesten helt avhengige av disse anleggene for sitt drikkevann.
USA og Iran anklager hverandre for å angripe vanninfrastruktur.

Krigen i Midtøsten får stadig større konsekvenser. Nå er også tilgangen på drikkevann rammet.

Landene rundt Persiabukta er nemlig helt avhengige av såkalte avsaltingsanlegg – anlegg som gjør sjøvann om til drikkevann ved å fjerne saltet.

Allerede har renseanlegg for vann blitt truffet i Iran, Bahrain og Kuwait.

Avhengig av anleggene

En analyse fra den amerikanske tenketanken CSIS viser hvor mye de seks landene i Gulfsamarbeidet får av sitt drikkevann sitt fra slike anlegg.

Og det er ikke lite.

Kartet under viser hvor stor andel av drikkevannet i Gulf-landene som kommer fra avsaltingsanlegg.

Legg merke til hvor sårbare landene er, når prosentandelen er henholdsvis:

*Qatar: 99 prosent

* Bahrain: over 90 prosent

* Kuwait: 90 prosent

* Oman: 86 prosent

* Saudi-Arabia: 70 prosent

* De forente arabiske emirater: 42 prosent

I De forente arabiske emirater har myndighetene som mål å klare å spare et lager med vann til to døgn med normalt forbruk - innen 2036.

Samtidig ligger mange av anleggene deres langs kysten – innenfor rekkevidde av iranske missiler og droner.

– Betydelig eskalering

Allerede i mars ble avsaltingsanlegg i Kuwait og Emiratene rammet av missiler og droner. Senere skal også anlegg i Bahrain og Iran ha blitt angrepet.

– Anleggene er store, faste installasjoner langs kysten. De er like utsatt som annen sivil infrastruktur, sier David Michel, seniorforsker på vannsikkerhet ved CSIS.

Skader på ett stort avsaltingsanlegg kan raskt få store konsekvenser. For eksempel forsyner Al Dur-anlegget i Bahrain over én million mennesker med vann hver dag og dekker mer enn en tredel av landets behov, skriver NYTimes.

Seniorforsker David Michel peker på at anleggene kan settes ut av spill på flere måter: direkte angrep, kutt i strømforsyningen, eller blokkering av sjøvannstilførselen.

– Å gå etter slik kritisk infrastruktur vil være en betydelig eskalering, sier Michel.

Selv uten direkte angrep kan avsaltingsanlegg bli satt ut av spill dersom nærliggende infrastruktur skades. For forurensning – som oljeutslipp – kan tette filtrene og gjøre anleggene ubrukelige.

– Hvis det skjer et oljeutslipp ved inntaket til et avsaltingsanlegg, vil det i praksis slå det ut, sier miljøingeniør Menachem Elimelech ved Rice University til NYTimes.

Trusler og anklager

Å angripe sivil vanninfrastruktur regnes normalt som en krigsforbrytelse.

Likevel har Donald Trump truet med å ramme Irans avsaltingsanlegg.

Mandag skrev han på Truth Social:

«Hvis det av en eller annen grunn ikke snart blir inngått en avtale (…),
vil vi avslutte vårt hyggelige ‘opphold’ i Iran ved å sprenge og fullstendig utslette alle deres kraftverk, oljefelt og Kharg-øya (og muligens også alle avsaltingsanlegg!)»«Hvis det av en eller annen grunn ikke snart blir inngått en avtale (…),
vil vi avslutte vårt hyggelige ‘opphold’ i Iran ved å sprenge og fullstendig utslette alle deres kraftverk, oljefelt og Kharg-øya (og muligens også alle avsaltingsanlegg!)»Oversett fra engelsk: If for any reason a deal is not shortly reached (.....) we will conclude our lovely 'stay' in Iran by blowing up and completely obliterating all of their Electric Generating Plants, Oil Wells and Kharg Island (and possibly all desalinization plants!)»

Iran hevder på sin side at USA allerede har angrepet et anlegg på øya Qeshm.

Ifølge Irans FN-ambassadør ble vannforsyningen til en landsby rammet og tusenvis av sivile satt i fare.

USA avviser anklagene. President Trump sier i intervjuer at han «ikke vet noe om noe avsaltingsanlegg».

Samtidig hevder både Bahrain og Kuwait at Iran har angrepet lignende anlegg i deres land.

Kan ramme hele regionen

Selv uten målrettede angrep kan skader på infrastruktur forverre situasjonen ytterligere. Iran er mindre avhengig av avsalting, men sliter likevel med vannmangel.

Og hvis vann blir brukt som et våpen i krigen, kan konsekvensene bli langt større enn selve kampene.

Satellittbilder fra kommersielle satellittjenester viser at vannnivåene i Irans reservoarer har falt kraftig, skriver The Economist.

Tiår med utbygging av demninger og omfattende vannuttak har tæret på ressursene, slik at nedgangen i 2025 var større enn på mange år.

I dag opplever nær én av tre iranere vannmangel.

Read Entire Article