Andreas elsker gammeldans: «Det er musikk i heile guuuten»

1 hour ago 1

Et plastmunnspill og et råd fra en lege skulle forandre livet til Andreas Jordhøy (39). Det avslørte et musikktalent utenom det vanlige.

Heidal i Sel kommune, Innlandet Oppdatert søndag 28. juni kl. 15:57

Andreas Jordhøy (39) fant sitt musikktalent takket være et plastmunnspill og et råd fra en lege.
Andreas, som har Downs syndrom, imponerer med gammeldans og folkemusikk.
Musikken har åpnet mange dører og er en stor del av livet hans.
Artikkelen er en del av serien «Et Rikere Norge».

– Jeg skal spille og du skal få det på TV!

Andreas uttrykker seg meget bestemt – med et lite smil på lur – når han tar imot oss i leiligheten hans i Heidal.

39-åringen er ikke veldig interessert i småprating mens VG er innom, men svært utålmodig etter å komme i gang med det han elsker mest av alt: Spille gammeldans og folkemusikk.

Et Rikere Norge på turné – følg reisen her!

Andreas drar i gang sammen med spillmakkeren Runar Hansen. De serverer den låta etter den andre. Først spiller Andreas trekkspill, og deretter går han over til munnspill.

– Det er trivelig å spille med han Andreas, han er litt av en «rugg».

– Han er en «kjøøøle type», legger 15 år gamle Runar glisende til på sin herlige dialekt og fortsetter:

– Han er blant de flinkeste musikerne jeg har møtt!

Det er da det hysteriske skjer:

Mye syk

Andreas har Downs syndrom, og som barn var han mye plaget av luftveisinfeksjoner.

Under et opphold på Frambu kompetansesenter kom rådet som skulle få enormt betydning.

– En lege foreslo at Andreas burde begynne å spille munnspill, forteller moren Ragnhild Vollen.

Hun og ektemannen Ola var fosterforeldre for Andreas før de senere adopterte ham. I Heidal vokste han opp sammen med to eldre søstre.

Det lille plastmunnspillet han fikk som treåring ble starten på et livslangt kjærlighetsforhold til musikken.

– Vi skjønte ganske fort at han hadde noe spesielt. Han kunne alle sangene i barnesangboka, sier Ragnhild og legger til:

– Alt han kunne synge, det kunne han spille på munnspillet også.

De første munnspillene var enkle modeller uten alle tonene. Når folk ba Andreas spille bestemte sanger, kunne han forklare hvorfor det ikke gikk.

– Han sa at sangen hadde «svarte toner». Det var hans måte å beskrive halvtonene på, forteller moren.

Også andre la merke til talentet. Da folkemusikeren Hans W. Brimi besøkte barnehagen, fikk han øye på gutten med munnspillet.

– Brimi oppsummerte det slik: «Det er musikk i heile guuuten», forteller Ragnhild.

Helikopter til konsert

Hun og ektemannen smiler når de tenker på alt de har opplevd gjennom musikken til sønnen.

Hvilket instrument liker du best?

aTrekkspillbMunnspillcFeledPianoeIngen av disse

Egentlig drømte Andreas om å spille fele. Foreldrene var usikre på om det ville bli for vanskelig og introduserte ham i stedet for trekkspill.

Knappetrekkspillet ble ingen suksess, men da han fikk prøve et pianotrekkspill, løsnet det.

Nå handler det meste om musikk.

Tirsdag er det musikkskole på Otta. Onsdag går med til spilling på Lillehammer. Torsdag kveld er det øving med gruppa «The Busserull´s». Innimellom kommer dansekvelder og spilleoppdrag.

Landsfestivalen i gammaldans er årets store høydepunkt.

Gjennom årene har Andreas spilt sammen med flere kjente musikere, blant dem Sigmund Groven og Odd Nordstoga.

Han har stått på scener over hele landet og fått oppleve ting familien aldri hadde forestilt seg da han satt med plastmunnspillet som liten.

En gang fikk han til og med moren opp i helikopter. Musikere skulle fraktes til toppen av Mukampen for en konsert. Andreas var blant dem, og da måtte en skrekkslagen mor også bli med.

Hun er ikke i tvil om hva musikken har betydd for sønnen.

– Alt! Musikken har åpnet alle dører for ham. Der er han en del av fellesskapet på lik linje med alle andre. Og kanskje er han vel så musikalsk som mange av dem.

Familiekjær

Bak den bestemte fremtoningen er det en person som har veldig mye omsorg for andre. Andreas er onkel til åtte, for han regner også barna i en avlastningsfamilie som sine egne søsken.

Han er tett knyttet til familien, følger med på hvordan folk rundt ham har det og tar gjerne en telefon dersom noen er syke.

– Hvis noen er syke, så bryr han seg oppriktig. Han ringer stadig for å få oppdateringer, sier moren.