Andelen personer uten videregående opplæring øker

Andelen personer mellom 16 og 25 år som hverken har fullført eller er i ferd med å fullføre videregående opplæring, har økt de siste to årene.

Rundt 40.000 unge mellom 16 og 25 år har hverken videregående utdanning eller er i arbeid. Foto: Frederik Ringnes, NTB

80.000 personer mellom 16 og 25 år sto uten og utenfor videregående skole i 2024, viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet.

• Andelen økte fra 12 prosent i 2023 til 12,3 prosent i 2024.
• Fra 2022 til 2023 gikk andelen opp fra 11,5 til 12 prosent.

Det er flere gutter (14 prosent) enn jenter (10 prosent) som står uten og utenfor videregående.

Økningen skjer blant de yngste i denne gruppen mellom 16 og 21 år. Blant de som er eldre enn 21 år, er det en svak nedgang i andelen.

Av de 80.000 i alderen 16–25 år som hverken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring i 2024, er nesten halvparten i arbeid. Andelen i arbeid har vært stabil de siste fem årene.

Rundt 40.000 står dermed utenfor arbeidslivet.

Andelen unge utenfor videregående varierer mellom ulike steder i landet.

• Andelen er høyest i Finnmark (17 prosent).
• Andelen er lavest i Rogaland og Oslo (11 prosent).

Samtidig har Finnmark den høyeste andelen unge i arbeid. Seks av ti av de som står utenfor videregående i Finnmark er i jobb.

Ukrainske flyktninger

Trenden har lenge vært at færre og færre unge står uten videregående opplæring. Men i 2023 snudde utviklingen.

I rapporten sin skriver direktoratet at det er naturlig å se økningen i sammenheng med de mange flyktningene fra Ukraina.

Til sammen har det kommet nesten 90.000 ukrainske flyktninger siden 2022.

Noen ungdommer fra Ukraina kan vente på dokumentasjon på at de har fullført videregående opplæring i hjemlandet. De kan også velge å følge ukrainsk opplæring via fjernundervisning. Eller delta i et kommunalt opplæringstilbud. Dette kan bidra til at andelen øker.

Færre fullfører yrkesfag

Andelen som fullfører videregående skole, går også noe ned. Fullført videregående måles fem år etter at en elev startet på studieforberedende. For yrkesfag måles det seks år etter at elevene startet.

Konrad Lillevevang, leder for Nasjonalt senter for yrkesfag, mener dette i hovedsak skyldes at flere velger yrkesfag.

– På yrkesfag har det lenge vært færre som fullfører enn på de studieforberedende. Hvis vi ser på studieforberedende og yrkesfag hver for seg, er det over tid en positiv utvikling i andelen som fullfører.

Lillevevang sier at de fremover skal jobbe sammen med arbeidslivet og fylkeskommunene, for at enda flere fullfører yrkesfag.

– Vi skal styrke kvaliteten på yrkesfagene og sørge for at de henger sammen med den raske samfunnsutviklingen, sier Lillevevang.