Amerikanske tankesmier får norsk støtte

Amerikanske tankesmier dominerer den vestlige debatten om krigen i Ukraina og argumenterer konsekvent for økt opprustning og våpenleveranser. Mindre kjent er det at flere av disse miljøene mottar betydelig økonomisk støtte fra den norske staten – også gjennom bistandsmidler.

Et titalls toneangivende amerikanske tankesmier har i en årrekke hatt stor innflytelse på hvordan krigen i Ukraina omtales i medier og politiske miljøer i Vesten. Gjennom rapporter, kronikker, kongresshøringer og hyppige ekspertopptredener argumenterer de for høyere forsvarsbudsjetter, økt våpenproduksjon og stadig mer omfattende militær støtte til Ukraina.

Ifølge rapporten Defense Contractor Funded Think Tanks Dominate Ukraine Debate, utarbeidet av Quincy Institute for Responsible Statecraft, mottok rundt 77 prosent av 27 undersøkte utenrikspolitiske tankesmier finansiering fra Pentagon eller våpenindustrien i perioden 2019-23. Blant de ti mest innflytelsesrike gjaldt dette samtlige. Flere mottar årlige millionbeløp fra våpenselskaper som Lockheed Martin og Raytheon (RTX).

Rapporten dokumenterer også hvordan disse miljøene dominerer dekningen i ledende amerikanske aviser. En gjennomgang av New York Times, Washington Post og Wall Street Journal viser at 85 prosent av siterte tankesmie-eksperter kommer fra institusjoner med økonomiske bånd til forsvarsindustrien. Samtidig opplyses det sjelden om disse bindingene for publikum.

Anbefalingene fra de forsvarsfinansierte tankesmiene peker i én retning: flere våpenleveranser til Ukraina, økte forsvarsbudsjetter, høyere produksjon av militært materiell og avvisning av våpenhvile eller diplomatiske kompromisser. Militær eskalering framstilles ofte som både nødvendig og uunngåelig.

En nyere Quincy-rapport, Big Ideas and Big Money: Think Tank Funding in America (2025), viser at utenlandske myndigheter har gitt over 110 millioner dollar til amerikanske tankesmier i perioden 2019-23. Norge er blant de største giverne. Ifølge Quincy Institutes Think Tank Funding Tracker har norske institusjoner bidratt med om lag 7,5 millioner dollar (ca 76 millioner NOK).

Støtten kommer blant annet fra Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet, og har gått til institusjoner som Atlantic Council, Carnegie Endowment for International Peace, Stimson Center, RAND Corporation og Brookings Institution.

Også norske bistandsmidler er brukt. Norads oversikter viser at Brookings Institution har mottatt rundt 110 millioner kroner i norsk bistand, Carnegie Endowment nær 26 millioner og Atlantic Council over 5 millioner kroner. Midler som opprinnelig er ment å fremme utvikling, fred og konfliktforebygging, har dermed gått til miljøer som aktivt argumenterer for militær opptrapping.

For årene 2024-25 finnes det ingen samlet offentlig oversikt over norske tildelinger til amerikanske tankesmier. Bevilgninger føres ofte uten mottakernavn i statsbudsjettet, og mye av dokumentasjonen må hentes fra tankesmienes egne nettsider. Ingenting tyder på at støtten er avsluttet.

Når norske skattemidler kanaliseres til amerikanske tankesmier som er tett integrert med våpenindustrien, bidrar Norge indirekte til å forsterke en ensidig og militarisert forståelse av krigen i Ukraina. Spørsmålet er ikke bare om dette er god utenrikspolitikk, men om det er forenlig med Norges selvbilde som fredsnasjon. I det minste bør full åpenhet om pengestrømmene være et absolutt krav.