– Amerikanerne har stukket av fra ansvaret

Amerikanerne etterlot seg oljesøl, asbest og radioaktivt avløpsvann i naturen på Grønland.

Det viser en omfattende kartlegging som den danske avisen Politiken har gjort av minst 36 tidligere amerikanske baser og militære installasjoner på øya.

Politiken er sammen med VG en del av journalistnettverket European Investigative Collaborations (EIC).

Blant funnene er opptil 100.000 rustne oljefat, oljesøl fra over 400.000 liter diesel og opptil 24 millioner liter radioaktivt avløpsvann under innlandsisen. Miljøgiften PCB og tungmetaller som bly og kadmium er påvist på nesten alle de tidligere militærbasene.

Det reelle omfanget er trolig enda større, da mange av basene ikke er grundig undersøkt for miljøskader, deriblant noen av de største.

– Alt dette er amerikansk skrot, sier 69 år gamle Storch Lund til Politiken.

Han peker utover landskapet i Narsarsuaq på Sør-Grønland, der USA hadde sin største base under andre verdenskrig. Langs kysten ligger oljefat, bilbatterier, kabler og knuste asbestplater i store hauger.

– Du kan se at de har skjøvet det ut mot vannet. Går du langs stranden, ser du hvor mye forurensning det faktisk er, forteller Lund, som har bodd i byen i mer enn femti år.

I oppveksten var skipsvrak, størknet tjære og asbestplater en naturlig del av lekeplassen hans. I dag beskriver han det som et eneste stort kaos.

– I mange, mange år sivet olje ut i vannet. Flere fly har blitt senket ute i fjorden, sier han.

Amerikanerne forlot Narsarsuaq i 1958 uten å rydde opp. Nå ønsker de å returnere.

Rustne kjøretøy og miljøgifter preger fortsatt flere tidligere amerikanske baser på Grønland. Her fra en forlatt amerikansk base i Narsarsuaq. Foto: Martin Lehmann / Politiken

Forhandlinger om gjenåpning av basene

I 1941 sikret amerikanerne seg rett til å bygge militærbaser på Grønland, til tross for danske protester. Under andre verdenskrig og den kalde krigen hadde de minst 36 militærbaser og installasjoner på øya.

En forsvarsavtale i 1951 ga dem videre rett til å opprette egne forsvarsområder – helt uten plikt til å levere dem tilbake i samme stand. Mange av basene ble forlatt uten opprydding.

Flere tiår etter at basene ble forlatt, gjenstår omfattende oppryddingsarbeid. Her fra en forlatt amerikansk base i Narsarsuaq. Foto: Martin Lehmann / Politiken

I dag er det bare aktivitet på Pituffik-basen nord på øya.

Nå pågår det imidlertid diplomatiske forhandlinger mellom USA, Danmark og Grønland. Amerikanerne ønsker å gjenåpne flere av de tidligere basene.

President Donald Trump har lenge truet med at USA skal overta verdens største øy. Også i forrige uke skrev USAs spesialutsending til Grønland, Jeff Landry, et innlegg om at USA kan være «én delstat rikere» allerede neste år.

Flere tiår etter at basene ble forlatt, gjenstår omfattende oppryddingsarbeid. Her fra en forlatt amerikansk base i Narsarsuaq. Foto: Martin Lehmann / Politiken

– Det er en skam. Og du kan se det. Dette er slik de behandler landet vårt, sier Aleqa Hammond, leder for det moderate venstrepartiet Siumut og tidligere leder for Grønlands regjering.

Bentiaraq Ottosen fra det liberalkonservative Atassut-partiet er enig:

– Amerikanerne har stukket av fra ansvaret. De har bare dumpet alt mulig skrot og biler rett ut i naturen, sier han.

Uklare ansvarsforhold

Ingen er enige om hvem som har ansvaret. USA mener Grønland må rydde opp, mens Grønland viser til at den som etterlot avfallet, også må betale.

På 1990-tallet inngikk Danmark og USA en avtale om at amerikanerne skulle «fjerne eller uskadeliggjøre» alt kjent farlig avfall fra militæranleggene de forlot. Men da USA forlot Dundas-området i 2002, nektet de å rydde opp. I stedet tok Danmark på seg ansvaret for oppryddingen.

Også FN har bedt Danmark og USA rydde opp, men USA har ikke bidratt økonomisk. Bare en liten del av de gamle basene er ryddet.