Alvorlige saker henlegges: – Gjør noe med tilliten til politiet

– Dette er en sak der en anmeldte sin tidligere ektefelle for vold i nære relasjoner, både overfor seg selv og overfor to felles barn.

Ved kontoret til bistandsadvokat Elisabeth Viken i Hamar er det fullt av dokumenter.

Saken Viken viser frem, som handler om både fysisk, psykisk og seksualisert vold, ble anmeldt i august i fjor. I februar ble den henlagt på bevisets stilling.

Viken mener saken ble henlagt uten nærmere etterforskning.

– Og hvor man ikke engang valgte å avhøre barna, sier hun.

Dette er bare en av mange saker politiet ikke har fått prioritert den siste tiden.

• I en sak der faren gjorde datteren gravid, fikk han kortere straff på grunn av lang saksbehandlingstid.

Kritisk situasjon

Politiet i Innlandet opplever et sterkt press på grunn av flere drapssaker.

– Det er kritisk. Alle ressursene våre går til å etterforske drap. Det fører til at vi ikke får etterforsket andre prioriterte saker, som vold i nære relasjoner og voldtekt, sa Johan Brekke, politimester i Innlandet politidistrikt til NRK nylig.

I løpet av årets fire første måneder har politiet i Innlandet henlagt like mange saker på grunn av manglende kapasitet, som det ble gjort i henholdsvis hele 2022 og 2023.

Oversikten viser henleggelser i saker på personnivå, altså i saker der én eller flere personer blir gransket. Vi har trukket frem årsakskodene som kan indikere mangel på kapasitet hos politiet:

Siden oktober har ni personer blitt drept bare i dette ene fylket.

Et mistenkelig dødsfall i Åsnes kan heller ikke prioriteres. Det opplyste politiet i begynnelsen av april.

Den foreløpige obduksjonsrapporten viste at mannen trolig døde av omfattende hodeskader.

Skadene kan skyldes fall, men politiet kan ikke utelukke at det har skjedd noe kriminelt.

– Saksbunkene har aldri vært så store

Innlandet politidistrikt har ikke kapasitet til å etterforske de alvorligste sakene som ikke er drap, som er typisk familievold- og sedelighetssaker, bekrefter leder i Politijuristene, fagforeningen til påtalejuristene, Julie Dalsveen.

– Saksbunkene har aldri vært så store som nå og de har ikke inneholdt så stor andel alvorlige saker som nå. Og dette øker, sier hun og legger til:

– Andre alvorlige saker ligger på vent og kan måtte henlegges.

Dalsveen forteller at påtalejuristene opplever mer press enn før både fra forsvarere, bistandsadvokater, retten og media fordi sakene ikke får god nok behandling.

Påtalejuristene jobber i økende grad overtid for å ivareta sakene, forteller hun.

– Flere av disse sakene blir liggende før etterforsking iverksettes, og etterforskingen tar lengre tid. I praksis går dette ut over fornærmede og siktede som venter på fremdrift i sakene sine. Slik situasjonen er nå er ikke politidistriktet rigget til å gjøre den jobben vi er satt til.

Ønsker styrket kapasitet

Dalsveen mener det blir verre år for år.

Politiet har tatt ned nærmere 40 stillinger for å spare penger. I tillegg er det bestemt at politidistriktet må nedbemanne med 10 prosent på påtalejurister.

Hun mener distriktet trenger mer penger for å komme i balanse både mannskapsmessig og økonomisk.

Johan Martin Welhaven, leder for Felles enhet for påtale, bekrefter at politidistriktet står i en ekstra krevende situasjon nå.

– Vi tvinges til å også måtte henlegge saker som gjelder mer alvorlige lovbrudd, sier han i en e-post til NRK.

– Hva må til for å bøte på utviklingen?

– Styrket kapasitet med flere etterforskere og påtalejurister.

På spørsmål fra NRK om saken bistandsadvokat Viken sikter til, sier Welhaven at de ikke ønsker å kommentere enkeltsaker, og at denne dessuten er under klagebehandling.

Bruker mye krefter for å anmelde

Før alle drapene rammet Innlandet politidistrikt, har Viken opplevd at sakene har blitt etterforsket mer bredt før saken blir besluttet henlagt.

Viken sier det er vanskelig for hennes klienter å forstå hvorfor det tar så lang tid, eller at sakene blir henlagt.

– Det at man ikke blir prioritert hos politiet, det gjør jo noe med tilliten til politiet. Det gjør også noe med motet å gå til en anmeldelse, som jo er et alvorlig skritt for mange.

Det er lang ventetid å få anmeldt nye forhold, sier Elisabeth Viken på vegne av klientene sine.

Hun har ofte saker som handler om mishandling i nære relasjoner eller voldtekter. De siste sakene hun har hatt nå, er voldtekter.

– Jenter har mobilisert masse krefter for å ta det skrittet å anmelde. Da har det vært opptil tre til fire ukers ventetid på å komme inn og få et tidspunkt, som er veldig belastende, sier hun.

Til vanlig tar det én til to uker for å levere en anmeldelse, forteller hun.

Mandag møtte politimester Johan Brekke fra Innlandet politidistrikt Politidirektoratet for å diskutere kapasitetsutfordringer og konsekvensene av de mange drapssakene og andre alvorlige saker i Innlandet.

– Vi har formidlet situasjonen i Innlandet, og så forventer jeg at det kommer en eller annen oppfølging fra Politidirektoratet i etterkant, sier Brekke.

Økonomiske rammer var imidlertid ikke tema i møtet, sier han.

– Hvis ikke økonomisk, hva slags oppfølging?

– Nei, det kan være annen faglig oppfølging. Ellers har vi fått god bistand fra distriktene rundt oss. Kripos har vært sentral, så i den grad vi skulle få nye, alvorlige saker, har vi mulighet til å få bistand fra andre.

Inntil videre må de ansatte belage seg på å fordele oppgavene best mulig, og rett og slett legge saker på vent på grunn av tøffe prioriteringer, bekrefter Brekke.

– Vi kan ikke forskuttere utfallet av møtet, men vi ser og har stor forståelse for at Innlandet nå står i en ekstraordinær og krevende situasjon, skrev fungerende avdelingsdirektør Hallvard Holm Brenna til NRK i en e-post før møtet.

• Nylig fikk en kampsporttrener, som er dømt for overgrep, tre måneder strafferabatt på grunn av lang saksbehandlingstid.