Altaposten ble ikke utgitt for første gang siden 1969 Løsepengevirus stoppet hele produksjonen.

På grunn av angrepet ble papiravisen avlyst for første gang på siden 1969. Norges eneste samiskspråklige avis Ávvir er også rammet.

Redaktør i Altaposten Rolf Edmund Lund (t.v.) og direktør i Nordavis AS Tor Sara. Foto: Bernhard Hienerwadel, Altaposten

Klokken 07.00 tirsdag morgen fikk ansvarlig redaktør Rolf Edmund Lund problemer da han skulle logge inn på systemene til Altaposten.

– Flere av filene var krypterte, og jeg fikk en beskjed om at systemene var låst, sier han til Aftenposten.

Det var Altaposten selv, som først meldte om hendelsen.

Lund tok umiddelbart kontakt med IT-avdelingen. Det tok ikke lang tid før det ble klart at én av Altapostens servere var utsatt for et dataangrep. Den deler de med Norges eneste samiskspråklige avis, Ávvir.

Papiravisen, e-avisen, Radio Alta og TV- og infokanalen ble satt ut av spill i angrepet. Onsdagens bingosending ble også avlyst.

– Altaposten ble utgitt for første gang i 1969. Det var et nederlag da jeg skjønte at vi ikke ville kunne gi ut papiravisen for første gang siden oppstarten, sier han.

Avisen ble utsatt for et såkalt løsepengevirus ved navn «Dragonforce». Det låser tilgang til servere og programmer og ber om en løsepengesum for å åpne systemene igjen.

For å finne ut hvor mye løsepengekravet var på, måtte de ha fulgt instruksjoner fra angriperne. Det ville de ikke ta sjansen på.

– Vi vet ikke hvor mye de ville ha for å gi oss tilgang på systemet igjen, sier Lund.

– Kaster hele serveren

Ifølge Tor Sara, direktør i Nordavis AS som eier både Altaposten og Ávvir, har de jobbet med å avgrense virusets tilgang på avisenes systemer siden tirsdag morgen. Foreløpig ser de ut til å ha lykkes.

– Vi vil ikke etterkomme løsepengekravet. I stedet skrur vi av hele serveren og kaster den. Det er billigere å bygge den opp på nytt, enn å jage etter hvor de kriminelle kommer fra, sier han til Aftenposten.

Det har vært uaktuelt å gå i dialog med angriperne. Dersom de skulle nøstet opp i hvor viruset kommer fra, ville startsummen ligget på rundt 100.000 kroner.

I stedet har de begynt arbeidet med å bygge opp en ny server fra bunnen av.

– Ifølge planen vil det meste være på plass neste uke. Allerede har vi laget nye brannmurer. Det vil selvsagt være litt småtteri som må ordnes, men alt det store vil være oppe å gå igjen, sier han.

Kjent virus

Dragonforce-viruset har skapt overskrifter verden over de siste årene. Cyberkrim-gruppen som går under samme navn, hevdet at de sto bak et angrep på dagligvarekjeden Co-op i Storbritannia. Det meldte BBC i starten av mai.

Ifølge Dragonforce, innhentet de personlig informasjon på mer enn 20 millioner kunder som var med i Co-ops kundeprogram, under angrepet.

Dragonforce hevder også at de står bak et vellykket angrep på dagligvare-, kles- og husholdningsartikkelkjeden Marks & Spencer. De tok også eierskap til et forsøkt angrep på det verdenskjente kjøpesenteret Harrods tidligere i år.

Det er ikke nødvendigvis Dragonforce som står bak angrepene. Kriminelle kan nemlig kjøpe tilgang til programvaren og selv personalisere den med navn, logo og løsepengesum. Cyberkrim-gruppen vedlikeholder koden og infrastrukturen den kjøres på. Den kriminelle gruppen har tatt ideen fra tekbransjen: Slike programmer kalles «white label»-programmer.

Dragonforce kaller den kriminelle forretningsmodellen sin «RaaSRaaSRaaS står for Ransomeware as a service. Det er en variasjon av legitime forretningsmodeller ved navn SaaS - Software as a service.», ifølge nettsikkerhetsselskapet Specops. Eller «løsepengevirus som en tjeneste» på norsk.

Sara sier de ikke vet om angrepet var økonomisk motivert. De har vært inne på tanken om det kan ligge russisk innblanding til grunn for angrepet.

– Vi vet ikke om dette har tilknytning til situasjonen i verden og situasjonen knyttet til vår nabo Russland. Det eneste vi vet er at vi har hatt, og har tilknytning til russiske miljøer ved at vi har støttet den frie pressen gjennom ulike øvelser, sier han til Altaposten.