Alt er love

Eva, Noora, Isak og Sana.

Få ting har hatt et sterkere grep rundt den norske popkulturen enn «SKAM».

Det var en gang hele Norge var besatt av å finne ut hva William kom til å svare. En gang da superfans fra alle verdens hjørner strømmet til Hartvig Nissen videregående i Oslo for å få et glimt av episenteret for det hele med egne øyne.

For svært mange var «SKAM» en serie man bare måtte følge med på.

For andre ble den et vendepunkt.

Da alt snudde

– Jeg er ikke sikker på om jeg hadde kommet ut om det ikke hadde vært for «SKAM», sier Jørgen Wear.

Han forteller om en oppvekst der det var vanlig å høre skjellsord som «homo», «femi» og «jente-gutt» slengt rundt i skolegården.

Vondt gjorde det.

– Folk plaget meg med det lenge før jeg selv skjønte at jeg var homofil, sier han.

Wear var 19 år og hadde nettopp flyttet fra hjembygda til studentbyen Volda da SKAM gikk inn i sin tredje sesong. I sentrum for historien står karakteren Isak, en ung mann som holder legningen sin hemmelig for de rundt ham.

– Det jeg hadde sett av skeive karakterer før «SKAM» var de stereotypiske amerikanske «fjase-homoene» i komediene. De var ofte ekstroverte, «flamboyante» og vitset på bekostning av de skeive, sier han.

Å følge med på «SKAM» ble en konstant påminner om hans egen virkelighet.

– Mens Isak var jo så lik meg på mange måter. Jeg relaterte sykt mye til ham, sier Wear.

Akkurat som hovedkarakteren var han livredd for å bli dyttet ut av skapet før han var klar for det selv. Ville ikke at noen andre skulle få definere ham. Sette ham i en bås han ikke kjente seg igjen i. Å få påklistret merkelappen «homofil» var det verste marerittet.

Men alt endret seg etter en helt spesiell scene i «SKAM».

Han husker det sånn:

– Alt snudde da jeg så den. Det var som natt og dag, sier Jørgen Wear.

I klippet forteller en nervøs Isak bestevennen sin Jonas at han er forelsket i noen.

«Jeg skal gi deg et hint. Det er ikke en jente», sier han.

Jonas reagerer tilsynelatende uberørt. Ikke-dømmende. Ingenting har forandret seg.

Klippet fikk rekordmange likerklikk på skam.no og ble hyllet på sosiale medier.

– Jeg så den igjen og igjen og gråt. For det gikk jo helt fint for Isak, sier Wear.

Kanskje det kunne gå bra for ham også?

Der og da bestemte han seg for å ringe sin egen bestevenninne. Så mamma, besteforeldre og kompiser. Alt på samme kveld.

– Alle reagerte positivt og det gikk veldig fint. Jeg fikk fryktelig masse spørsmål, men det er vel bare naturlig, sier han.

Det å komme ut av skapet før og etter SKAM er to helt forskjellige opplevelser, mener han.

– Mange begynte å prate om homser, lesber og andre skeive på en annen måte, som gjorde det mye lettere å komme ut. Det føltes plutselig mindre farlig, sier Wear.

I kommentarfeltet under «SKAM»-klippet var det flere som delte fra eget liv:

Da Isak og Even tok over verden

I år fyller «SKAM» 10 år.

I løpet av Isak-sesongen vokste den lille serien seg til å bli et internasjonalt fenomen langt utenfor Norges grenser.

De aller ivrigste var kanskje danskene. Som en slags pilegrimsreise kom fansen i hopetall til Oslo via danskebåten. Til slutt ble de så mange at de måtte bli kastet ut av diverse locations.

I USA fikk den kultstatus, og ble spesielt elsket av unge skeive.

Men serien tok også helt av i blant annet Kina og Tyrkia, to land med konservative holdninger til homofili. Der blir skeiv kjærlighet på film- og TV kraftig sensurert av myndighetene.

I begge landene ble episodene oversatt av dedikerte fans og lagt ut på sosiale medier, noe som blant annet resulterte i at over 6 millioner kinesere fikk sett serien. Flere mennesker enn det som finnes i Norge, altså.

NRK har tatt en prat med flere av skuespillerne fra «SKAM», ti år etter debuten. Hør podkasten Seriesnakk her:

«Ikke sånn homo-homo»

En av de som hadde «SKAM» tett på kroppen, er skuespiller Carl Martin Eggesbø. Han spilte karakteren Eskild, den morsomme og smått irriterende romkameraten til Isak.

– Jeg tror det var viktig at Eskild var en tydelig rollefigur, som i kontrast til Isak ikke skammet seg over sin egen seksualitet, sier han.

Eggesbø har selv vokst opp uten å ha skeive forbilder å speile seg i. Det førte til at han selv ikke kjente seg trygg i sin legning i barndommen og ungdomstiden, forteller han.

– Du ser fortellinger om den streite kjærligheten og tenker at det er sånn kjærligheten skal være. Og hvis man kjenner noen følelser mot det samme kjønn, så klarer man nesten ikke å gjenkjenne at det er forelskelse, sier skuespilleren.

I et populært «SKAM»-klipp forteller Isak at han respekterer at Eskild kjører «homopakka hele veien», men presiserer at han selv ikke er en «sånn homo-homo» som bruker maskara og går i Pride-toget.

– Det Isak egentlig trenger, er jo å se noen som ligner på ham selv. Men i stedet for begynner han å angripe de som er noe annet enn ham, sier han.

Karakteren Eskild svarer med en klar tale som ble hyllet av mange. Klippet har også fått et eget liv på internett i etterkant av serien – fortsatt i dag popper den opp på TikTok og Instagram i ulike sammenhenger, men blir spesielt mye delt under Pride-måneden.

– Det var skummelt å spille inn, for jeg kjente meg som Isak. Jeg trengte å høre de ordene selv, sier Eggesbø.

En ufortalt historie for mange

– Å få en skeiv kjærlighetshistorie fortalt slik den ble gjennom Isak og Even var ganske revolusjonerende da serien kom for 10 år siden, sier medieforsker Vilde Schanke Sundet.

«SKAM» skjedde i samtid og karakterene ble spilt av unge skuespillere. Det var derfor lett å føle identifikasjon med dem. Mange følte at de ble sugd inn i et univers, og for mange seere skjedde det helt ukontrollert, forteller hun.

– Serien drev også med en slags folkeopplysning på hva man burde si og gjøre i ulike situasjoner – ikke gjennom en streng pekefinger, men gjennom hjertet, sier hun.

– Den klassiske måten å fremstille en skeiv person på i film – og TV er at det er én skeiv karakter. I SKAM har man tre stykker, og de er veldig ulike i hvordan de lever det ut. Det tydeliggjør at det å være homofil så klart ikke kun er én ting, sier Sundet.

Hun tror serien var en øyeåpner for mange ikke-skeive.

– Mens for mange skeive føltes nok serien veldig håpefull, fordi den har en lykkelig slutt. Den viser at det kan gå bra, sier forskeren.

I sin «SKAM»-forskning har Sundet snakket med en rekke fans. Flere av de som var skeive selv følte seg representert for første gang da de så serien, forteller hun.

– Vi hadde blant annet en 70-åring som sa det var sånn han skulle ønske livet hans hadde vært. Det var sterkt å høre, sier hun.

Jørgen Wear er helt overbevist om at det å se flere mangfoldige skeive karakterer har gjort det lettere å være skeiv i det virkelige liv.

– Og for meg startet det med at jeg så Isak, Even og Eskild i «SKAM», sier han.

Som Jonas sier i den avsluttende talen sin helt på slutten av serien:

Frykt sprer seg.

Men det gjør heldigvis kjærlighet og.

For ordens skyld: Jørgen Wear jobber til vanlig i NRK.